En del tenker nok at få bønder i et samfunn vitner om framskritt. At vi har frigjort store deler av befolkninga fra strevet med å produsere mat. Nå kan de endelig bruke evnene sine til andre ting. Jeg ser annerledes på det. Jeg ser folk som vil produsere mat, men som ikke har råd til å bære kostnaden. At vi blir færre med støvler på beina og møkk på nevene, er resultat av en bevisst politikk siden 1950-tallet for rasjonalisering og effektivisering i jordbruket.
For bønder gir det ikke mening å snakke om klimatilpasning når det knapt går rundt økonomisk.
Tull med tall drukner jordbruket i gjeld
