Det er bare en måned siden Tareq slapp ut av fengsel.
Han er en rolig, litt tilbakeholden mann i tredveåra med runde briller, kraftige overarmer og to mastergrader: En i psykologi og en i Israel-studier. Ved siden av dette har han også rukket å tilbringe ni år i israelske fengsler.
– Det er alltid forvirrende å komme ut av fengsel, men det er ekstra forvirrende når det er krig, sier han til Klassekampen.
Vi møter ham på en kafé i utkanten av Ramallah. Han ønsker ikke etternavnet sitt på trykk, av hensyn til egen sikkerhet.
Tareq hadde bare vært ute av fengsel i én uke da Hamas angrep Israel 7. oktober, og krigen på Gazastripa begynte.
Nå prøver han å venne seg til å leve ute i samfunnet igjen, samtidig som samfunnet befinner seg i unntakstilstand. Byene på Vestbredden er isolert fra hverandre. Det er væpnede konfrontasjoner nesten daglig. Israel har siden 7. oktober arrestert om lag 1400 personer på Vestbredden.
– De ønsker å gi et sjokk til alle palestinere både i Gaza og på Vestbredden. Og samtidig sende en tydelig beskjed til Hamas. Fellesnevneren er den kollektive avstraffelsen, men i Gaza bruker de bombing, her er det arrestasjoner, sier Tareq.
– Prøver å passivisere
Før 7. oktober var det rundt 5200 palestinske fanger i Israelske fengsler. Siden har Israel arrestert 1400 personer på Vestbredden og 4000 personer fra Gaza som befant seg i Israel for å jobbe.
Det samlede antallet palestinere i israelske fengsler er dermed doblet på under en måned, til over 10.000 personer, ifølge de palestinske selvstyremyndighetene.
Det er to viktige grunner til at disse fangene får mer oppmerksomhet nå. Den ene er antallet arrestasjoner. Den andre er gislene Hamas tok med seg inn i Gaza 7. oktober, og som de ønsker å bruke til å frigjøre palestinske fanger.
Ifølge israelske myndigheter tok Hamas 222 gisler 7. oktober. Mange av disse er kvinner og barn. Et ukjent antall er militære. I 2011 løslot Israel over 1000 fanger i bytte mot én israelsk korporal.
De siste dagene har Hamas løslatt fire gisler. Myndighetene I Qatar, som er aktive i forhandlingene mellom Hamas og Israel, har sagt at «et gjennombrudd» kan komme de neste dagene.
Mange palestinere håper på en ny, stor fangeutveksling. Også i Israel er det folk som ber om dette. Det har vært demonstrasjoner i Tel Aviv med slagord som «Alle for alle» og «Fangeutveksling nå».
Samtidig sanker Israel nye forhandlingskort. De fleste som arresteres er mistenkt for å ha en tilknytning til Hamas.
Andre blir imidlertid arrestert på bakgrunn av ting de har skrevet i sosiale medier. Den populære palestinske sangeren Dalal Abu Amneh ble arrestert for å ha skrevet noe som kunne tolkes som en sympatierklæring med folk i Gaza. Hun ble sluppet ut etter to dager, men befinner seg fortsatt i husarrest.
Naser Qous, leder for Jerusalem-avdelingen av foreningen for palestinske fanger, mener arrestasjonene er et forsøk på å forhindre at krigen skal spre seg til Vestbredden.
– De ønsker å forsikre seg om at det ikke er noen igjen som kan mobilisere til opprør, når de begynner bakkeinvasjonen av Gaza, sier Qous til Klassekampen.
Arrestert seks ganger
De politiske fangene er et viktig politisk spørsmål for mange palestinere. Nesten alle man snakker med her, har enten selv vært i fengsel eller har nære venner eller slektninger som har vært det.
Ifølge Al Jazeera har én million palestinere vært arrestert siden Israel okkuperte Vestbredden, Gazastripa og Øst-Jerusalem i 1967. Hele to av fem palestinske menn har sittet i fengsel.
Tareq var 16 år første gang han ble arrestert. Han er vokst opp i en politisk familie på venstresida: Både faren og flere av onklene og brødrene har sittet inne før ham.
– Det gikk et år før jeg fikk se familien. De er vant til at det er sånn det fungerer her. Men det var selvfølgelig hardt for dem. Særlig mora mi, sier Tareq.
Siden har han blitt arrestert ytterligere fem ganger. Israel beskylder ham for å være en av lederne i Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP), en venstreradikal organisasjon som Israel, EU og USA regner som en terrororganisasjon.
Han har gjennomført studiene sine både innen- og utenfor murene og hadde fått tilbud om å være doktorgradsstipendiat i Sveits da han ble arrestert igjen i 2019. Istedenfor studier i sosiologi og sosialantropologi ble Tareq utsatt for flere uker med tortur.
Avhørslederne brukte en forhørsteknikk kjent som «tikkende bombe», som er utviklet for å få noen til å oppgi informasjon i en tidskritisk situasjon. Praksisen er dokumentert av en rekke israelske og palestinske menneskerettighetsorganisasjoner.
Bare det å snakke om det virker smertefullt. Likevel reiser han seg opp og demonstrerer hvordan de bøyde kroppen hans baklengs over en stol, tvang ham til å sitte mot en vegg over lang tid, nektet ham søvn og løftet ham etter kjeven.
– Etter en uke kunne jeg ikke gå. Jeg måtte trilles inn til den militære domstolen i rullestol, forteller Tareq.
Et juridisk tomrom
Palestinere i Israelske fengsler befinner seg i et juridisk tomrom. De er ikke underlagt israelsk lov og har ikke rettighetene som Genèvekonvensjonen gir krigsfanger.
Isteden arresteres de på grunnlag av en lang rekke militære ordre, som forbyr deltakelse i demonstrasjoner, distribuering av politisk materiell eller det å vise sympati for eller være medlem av en organisasjon som Israel regner som ulovlig. Mange blir dessuten holdt i flere år i såkalt administrativ forvaring, uten å vite hva de er anklaget for. De som stilles for retten, blir framstilt for militære domstoler.
– Lengden på straffen avgjøres av en trusselvurdering fra israelsk etterretning, sier Tareq.
På grunn av forhørsteknikkene vil mange dessuten ha innrømmet alt de blir anklaget for. Han sier at en lederrolle i PFLP normalt skulle tilsi halvannet år i fengsel. Likevel fikk han fire.
PFLP ble etablert i 1967 og er den nest største av de politiske grupperingene i PLO etter Fatah, partiet til president Mahmoud Abbas. PFLP ble beryktet etter flere flykapringer på 70-tallet, men har siden mistet mye av sin innflytelse, særlig til fordel for gruppene Hamas og Islamsk jihad. Tareq forteller at han sa til avhørslederne at han bare ønsket seg et politisk liv i Palestina.
– Jeg sa: «Slik dere har i Israel». Han svarte: «Ikke nå». Beskjeden er at vi ikke er fullverdige mennesker, sier Tareq.
Isoleres fra nyheter
Gjennom en rekke streiker har palestinske innsatte opparbeidet seg stadig flere rettigheter siden 1967. De har blant annet fått madrasser. Radio. Fjernsyn. Tilgang på tepper. Men fremdeles er soningsforholdene begredelige.
Tareq sier at de har tre timer til å lufte seg hver dag, i det han beskriver som bunnen av en brønn. Ingen får lov til å gå ut av cellene sine etter klokka fem. Det verste mener han likevel er mangelen på medisinsk behandling. Tareq hadde smerter i magen, men det tok to og et halvt år før han ble undersøkt og enda et år før han fikk resultatene. Han hadde en bakterie i magen og sier kuren han fikk etter tre og et halvt år fjernet bakteriene på én uke.
– Dette var bare bakterier. Tenkt hvis det er kreft? Folk dør på grunn av disse forsinkelsene, sier han.
Etter 7. oktober har situasjonen i fengslene blitt verre, sier både Tareq og Naser Qous fra foreningen for innsatte – som har løpende kontakt med innsatte gjennom innsmuglede mobiltelefoner.
– De har tatt tilbake privilegiene som vi har klart å skaffe dem. Tv. Mat. Klær. De har ikke tilgang til vask. Får ingen besøk. Ingen advokatbesøk. Kan ikke bevege seg mellom rommene. Noen blir flyttet fra et fengsel til et annet, sier Qous.
Han mener årsaken delvis er en hevn for angrepet på Israel, men også at de ønsker å hindre fangene i å høre nyheter utenfra som kan gi dem håp om en fangeutveksling.
– De ønsker ikke at de skal ha noe håp, så de prøver å hindre at nyhetene fra utsida når fram til fangene, sier Qous.
Et av spørsmålene som mange stiller seg, er hva som skjer med den palestinske saken hvis det faktisk blir en fangeutveksling.
Tror på forandring
En av fangene mange ønsker å se frigjort, er Marwan Barghouti, som ifølge meningsmålinger er den mest populære politikeren i Palestina. Både Qous og Tareq mener en løslatelse vil kunne føre til en forsoning mellom Hamas og Fatah.
– Marwan er den eneste som kan samle Fatah og forene Hamas og Fatah. Han er også den eneste som kan få til en avtale med Israel basert på grensene fra 1967, sier Tareq.
Selv har han ennå ikke klart å tilpasse seg livet i det fri. Han er forvirret og sliter med dårlig rygg og hukommelse. Det er ti år siden han ble ferdig med mastergradene, men han mangler arbeidserfaring. Han kan heller ikke ta opp igjen doktorgraden siden han ikke får lov å reise ut av Palestina.
– Den perioden som jeg egentlig skulle brukt på doktorgraden, tilbrakte jeg i fengsel, sier han.
Tareq tror imidlertid ting er i ferd med å forandre seg – fordi Hamas nå utfordrer en Israelsk doktrine om alltid å forhandle fra en overlegen posisjon. Han mener en løslatelse av politiske fanger er helt sentralt for en løsning på konflikten.
– Statusen til Jerusalem, løslatelse av politiske fanger og flyktningenes rett til å vende tilbake. Der blir ingen løsning uten at man adresserer disse tre spørsmålene, sier han.