Sanger og tekster kan være mektige, og «våre folk» (artistene) har betydelig påvirkning på opinionen – det viser historien. Populærmusikk har bidratt til massebevegelser som ingen annen kunstform. Billie Holidays «Strange Fruit» fra 1939 var på mange måter et vannskille i så måte – en «krigserklæring», som Atlantic Records-grunnlegger Ahmet Ertegun uttrykte det. Og kanskje var det kimen til noe større.
Allerede abonnent? Logg inn
Geese er både et kontroversielt markedsføringsfenomen og «rockens redningsmenn».
I juni skreiv jeg en kommentar om Cmat, Olivia Rodrigo og det smale rommet kvinnelige popstjerners kropper fortsatt blir skvist inn i. Egentlig tok jeg også med Ariana Grande som eksempel – men så tok jeg henne ut igjen. Men denne uken kom nyheten om at Grande, midt i albumslipp, tar pause fra offentligheten. Grunnen? «Endless, ongoing public scrutiny». Grande er vant til å bli dissekert ned til den minste detalj: De siste tolv årene har hun vært en av klodens største popstjerner. Likevel har noe endret seg. Da hun slapp albumet «Eternal Sunshine» våren 2024, og deretter var å se på kino i «Wicked», var hun blitt tynn.
Gjennom en snart 50 år lang karriere har Robert Smith reist gjennom verdener via bokhylla.