Australske Troye Sivan kjenner bruset på sitt tredje album.
Something to Give Each Other
EMI Australia/Capitol
Vi hopper rett inn i festen: «Rush» har en funky piano-dominert house-beat det er lett å rives med av. Den sensitive røsten står i fin kontrast til et gaulende mannekor: I feel the rush / Addicted to your touch – som lyden av et treningssenter møter lyden av Village People møter lyden av Ibiza på 00-tallet.
Allerede abonnent? Logg inn
Open Mike Eagle og Kenny Segal viser tegn på finstemt symbiotisk musikalitet.
Rike barn leker best, eller i hvert fall mest. Men så er ikke hovedproblemet med USAs siste countrypopstjerneskudd at faren hennes er verdens 852. rikeste (ifølge Forbes). Ei heller at gjennombruddshiten til Lefty, «Boston», muligens minner om Noah Kahans «Stick Season». Problemet er hvor middelmådig og generelt dette høres ut, selv med svindyre hjelpere om bord. Eller kanskje nettopp derfor – her er noen på jakt etter hooks og en lyd som slekter på Nashville-versjonen av Taylor Swift, bare veldig mange år senere, i en tid der Swift-popen dukker opp over alt, litt mer vannet ut for hvert forsøk på å gjenskape noe som allerede er gjort.
Womack-familien kjenner soulhistorien som få andre.