John Solberg har delt denne artikkelen med deg.

John Solberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattStrømprisutvalget

Balansekunst på slak EU-line

VEKSELSTRØMMEN: Olje- og energiminister Terje Aasland fikk sannsynligvis akkurat de svarene han ønsket seg da han mottok strømprisutvalgets rapport «Balansekunst» 12. oktober, skriver Jon Ivar Liverød. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTBVEKSELSTRØMMEN: Olje- og energiminister Terje Aasland fikk sannsynligvis akkurat de svarene han ønsket seg da han mottok strømprisutvalgets rapport «Balansekunst» 12. oktober, skriver Jon Ivar Liverød. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB

Rapporten «Balansekunst» fra strømprisutvalget gir bare svarene regjeringen forventet og håpet på. Men så ble nok ikke de riktige spørsmålene stilt i mandatet heller. Rapporten gjennomsyres av EUs forutsetning om at elektrisitet er som en hvilken som helst vare, som så friksjonsfritt som mulig må flyte i hele EØS-området. Eneste forutsetning i teorien om fullkommen konkurranse som er oppfylt i «det indre» kraftmarkedet, er rasjonell adferd og profittmaksimering.

I ethvert velfungerende marked vil marginalprisen gå mot tangering av marginalkostnaden for varen. I Norge har vi opplevd at kraftprisen har vært opptil 30 ganger høyere enn tilbudssidens kostnader. Dette avviket er såpass stort at alle, både praktikere og teoretikere, burde spørre seg om dette markedet fungerer i det hele tatt. Det holder bare ikke mål å fortelle at gassprisene har økt og at det er krig i Europa. Det er bare en liten del av forklaringen. Norge er blant få land i verden med kraftoverskudd basert på ren fornybar kraft.

Rapporten gir et flott historisk tilbakeblikk på hvordan vårt kraftmarked har blitt konstruert og utviklet siden 80-tallet. På sett og vis har modellen vi nå har i EØS-området blitt skapt ut fra norske og nordiske løsninger med målsetting om forsyningssikkerhet. Det har tjent oss godt, men det var da EUs frie flyt blir mer virksom i 2019 at problemene oppsto.

I rapporten gjøres det kun analyser av mulighetsrommet innenfor dagens modell. Svarene er i hovedsak at det er utfordrende å tilpasse seg slik at Norge får tilbake sitt stabile og gode prisbilde. Det er i hovedsak regelverket i EU som hindrer oss. Det eneste saliggjørende er utbygging av mer kraft. Rapporten konkluderer med at vi bare må avfinne oss med sterke prisvariasjoner i framtiden.

Et annet forhold som kommer tydelig fram, er hvor kompleks markedskonstruksjonen er sammenføyd. Det har blitt veldig mange aktører og interessenter i systemet som har stor egeninteresse i at kraftmarkedet består uforandret. Det er liten tvil om at dagens kraftmarked ikke fungerer for Norges befolkning. Vi har i utgangspunktet nesten hundre prosent fornybarandel i kraftmiksen vår, og samtidig har vi overskudd.

«Utvalget har kun vurdert hvordan man kan flikke på et marked som svikter»

Istedenfor å se til andre modeller med betydelig mer suksess, som for eksempel Sveits, har utvalget kun vurdert hvordan man kan flikke på et marked som svikter. I Norge fikk vi i 2021–2022 kraftpriser som økte med ti-gangen, mens prisjusteringene i Sveits var på noen få prosent. «I Norge har de gjort strøm til en råvare, mens i Sveits er elektrisitet en ressurs for folket», sier Tobias Strauman, professor ved universitetet i Zürich, i et intervju med CNBC tidligere i år. Han mener privatiseringen av energibransjen er uheldig. «På kort sikt var nok det en god idé, men det er ikke veldig bærekraftig. Vi ser flere av de største økonomiene bli hjemsøkt av det nå».

Den brå prisoppgangen i kraftmarkedene trigget inflasjonen vi etter hvert har fått store problemer med å stagge. Vi har nå en dyrtid. Hele Eurosonen fikk skyhøy inflasjon, mens Sveits fikk en inflasjon på tre prosent. I år er den nede i 2,5 prosent og til neste år er målet 1,8 prosent. Og hvis du lurer på hva sentralbankrenten i Sveits er, ja, så er den på 1,75 prosent.

Vårt kraftsystem har noe til felles med Sveits, men de har en mindre vannkraftandel. Den er på 56 prosent. Resten av kraftmiksen består av kjernekraft og litt vindkraft. Selv om landet er vesentlig mindre i areal, så er det naturlig å tro at linjebygging er vel så utfordrende i fjellmassivene.

Rapporten fra Strømprisutvalget har et veldig snevert syn på samfunnsøkonomisk nytte. Energi er selve navlestrengen i samfunnsmaskineriet. Rapporten tar kun for seg ressursutnyttelse og effektiv produksjon for markedsaktørene. Tilbakekoblingene for planleggingen er kun med hensyn til å balansere kraftmarkedene og har bare økonomiske insentiver. Rapporten gir ingen analyse for hvordan prisgaloppen påvirker andre deler av økonomien og øvrige markeder.

Det er balansekunst å blidgjøre Brussel og samtidig få med seg Norges befolkning!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Boligpolitikk

Vi trenger en stor og god bolig­ut­leier

Det vi nå trenger, er en organisasjon eller et selskap som leier ut gode boliger til rimelig pris. Selskapet må ha en viss størrelse, det må være solid og ikke ha profitt som formål. Det bør bygge nye boliger til det vi tidligere kalte «husbankstandard», og det bør kjøpe opp nye og brukte boliger som legges ut på salg. Boligtilbudet til utleie kan ikke lenger baseres på at mange nok vil leie ut sin såkalte sekundærbolig. Boligene må åpent legges ut for leie og bør ha et depositum som tilsvarer 3–6 måneders husleie. Husleien bør dekke vanlig drift av boligen, som i et borettslag, men uten nedbetaling av gjeld. Det vil si at utgiftene til bygging, kjøp og til større vedlikeholdstiltak av hus og bolig, og dermed eventuelt gjeld, bæres av eieren, som jo også er den som får verdistigningen av eiendommen.

Hl-senteret

Svar til Døving

Cora Alexa Døvings svar på kritikken av HL-senterets manglende fokus på palestinere og muslimers lidelser etter 7. oktober viser at hun ikke forstår kjernen i kritikken. Døving starter med å hevde at palestinere ikke blir drept fordi de er muslimer eller fordi islamofobien i vesten øker. Massedrap på muslimske liv har ofte blitt legitimert ved å undergrave deres menneskelighet, verdier og levemåter, fra USAs «krig mot terror» globalt til Israels pågående folkemord. Jeg ønsker derfor å gjenta poenget: Mange muslimer opplever at drapene på palestinere legitimeres av verdenssamfunnet, og senker graden av agering for å stoppe Israels terror, fordi majoriteten av ofrene er muslimer og fordi palestinere gjentatte ganger fremstilles som terrorister av den israelske staten og allierte land. For å forstå hvordan dette føles på kroppen, kan Døving og andre forskere gjøre en øvelse: Sett dere inn i en palestiners perspektiv, som i nærmest to år har hørt «Ja, men hva med Hamas?» hver gang Israel målrettet bomber sivile – barn, kvinner og menn – i hjem, sykehus, skoler og flyktningleirer. Antisemittismen var den mest sentrale formen for rasisme bak Holocaust. Gjennom århundrer ble jøder kalt for «fremmede» og «truende» for Europa.

Russland

FORs posisjon

Gabriel Fliflet spør i Klassekampen 22. august om hva vi i FOR mener om det russiske regimet. Svaret er at FOR ikke har vedtatt noen analyse av Russland. Om Russland er reaksjonært eller ikke, er irrelevant. Vi er imot all militær bistand til regimet i Kiev fordi dette ikke er noen støtte til folket i Ukraina, hvor 69 prosent sier at de vil ha umiddelbar fred. De 85 krigsmilliardene som stortingspartiene er enige om å gi bare i år, er del av den samme strategien for vestlig global dominans som ligger til grunn for Irak-invasjonen, Libya-bombinga og samarbeidet med Israel.