Essay

Løs kanon på dekk

I «Den nye musikkens filosofi» fra 1949 setter Adorno Schönberg og Stravinskij opp mot hverandre.

ADORNO: Har den tysk-østerrikske musikktradisjonen i bunn. Foto: Archiv Gerstenberg/Ullstein Bild via Getty Images ADORNO: Har den tysk-østerrikske musikktradisjonen i bunn. Foto: Archiv Gerstenberg/Ullstein Bild via Getty Images

I disse dager utarbeider Klassekampen det avisa kaller venstresidas kanon, altså bøker som har formet venstresidas ideer og politikk. Noe som imidlertid mangler, er bøker om musikk. Har ikke bøker om musikk vært med å forme venstresida? Nei, de har nok ikke det, er jeg redd. Jeg tror for eksempel ikke Theodor W. Adornos «Den nye musikkens filosofi» – som dreier seg om motsetningen mellom Arnold Schönberg og Igor Stravinskij – har bidratt politisk til norsk venstreside. Og det har vel heller ikke den omtalte musikken i boka. Selv om jeg håper jeg tar feil her. Men jeg klarer ikke å forestille meg at SV eller Rødt spiller Schönberg på sine landsstyremøter, eller på nachspielet etterpå. Man kan si mye fint om Schönbergs musikk, men som dansemusikk fungerer den dårlig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.