I et essay forteller Jon Fosse om et selskap hjemme hos den danske forfatteren og kritikeren Poul Borum tidlig på 1990-tallet. Utpå kvelden underholdt man seg med å foreslå skandinaviske kandidater til Nobels litteraturpris. Hvilke navn som ble kastet over bordet, røper Fosse dessverre ikke, men etter hvert penset samtalen over på klassikere generelt. Da skal verten ha begynt å lese høyt fra en av romanene til «verdas beste forfattar»: Henry James.
Alle har vi pinlige hull i leselistene våre. Mange av dem skyldes en uheldig start.