Et påfallende trekk ved den særdeles talentfulle trommeslageren Veslemøy Narvesens ennå ganske ferske karriere, er den store variasjonen av uttrykk hun har hatt trommestikkene sine i. Selv har jeg hørt henne mest innen flere nyanser av ekspansiv jazz med ulike grader av improvisatorisk frihet, i samspill med blant andre Ingebrigt Håker Flaten, Anja Lauvdal, og Amalie Dahl. Sist jeg opplevde henne live, spilte hun rykkende, kinetisk jazz med Signe Emmeluth’s Amoeba på et galleri i Henningsvær.
Solodebut med trommisen i front.
Narvesens nerve
