Greta Thunberg-generasjon er selvfølgelig ikke død. Den gjengen som sitter foran meg i en panelsamtale grytidlig en fredag morgen i New York er i aller høyeste grad levende. De redder verden. Gjennom musikk. Selv prøver jeg også å redde verden. Gjennom kultur og mange andre ting som kan dytte oss i riktig retning. Det gir seg stort sett utslag i en følelse av at jeg går rundt som en opptrekkbar tinnsoldat, slår to store cymbaler sammen og roper «OLJE, hvorfor snakker vi aldri om OLJE!»
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
