Egypt sendte allerede søndag den første konvoien med medisinsk bistand til Gazastripa. Kort tid etter bombet israelske styrker den palestinske siden av Rafah-grenseovergangen. Israel har siden bombet området gjentatte ganger.
Mandag ga Israel Egypt forbud mot å sende bistand inn til stripa, og gjorde det klart at hjelpekonvoier som kommer inn vil bli bombet.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har bedt Egypt bistå med å opprette en humanitær korridor og har sammen med EU og en rekke andre land bedt Israel sørge for at bistand slipper inn til sivile.
– Hamas’ offensiv førte til en full kollaps i Israels mektige sikkerhetsinstitusjoner. Israel har brei støtte fra Vesten, og har råd til å nekte å følge oppfordringen om å opprette en humanitær korridor, sier Rakha Ahmed Hassan.
Han er seniorforsker ved Egyptian Council for Foreign Affairs (ECFA), en egyptisk tenketank av tidligere diplomater.
Vil fordrive palestinere
Tirsdag oppfordret Richard Hecht, talsperson for Israels hær, palestinere på Gazastripa om å flykte til Egypt.
«Rafah-grenseovergangen til Egypt er fortsatt er åpen. Jeg vil råde alle som kan til å komme seg ut», sa Hecht, ifølge NTB.
Flere analytikere mener at dette er et forsøk på å fordrive palestinerne, slik de har blitt fordrevet både før og etter Israel bel opprettet i 1948. Sivilbefolkningen utsettes for så intense kamper at de låser sine hjem og flykter, men får aldri komme tilbake.
Israel har oppskalert blokaden av Gazastripa. Sammen med den massive bombingen blir livet ulevelig på stripa.
En massefordrivelse fra stripa, eller «transfer», som strategien kalles, vil kvitte Israel med Gaza-problemet og overføre det til Egypt, hevder flere analytikere i Egypt.
Hassan tar imidlertid uttalelsen med diplomatisk ro, selv om den kommer etter at Israels statsminister Benjamin Netanayhu kort tid etter at offensiven startet også ba folk komme seg ut av stripa.
– Netanyahu er under et intenst press, og han vet at når krigen ender – for den vil ende med forhandlinger – vil hans politiske karriere langt på vei være død. Hans retorikk er først og fremst rettet til israelerne, for å framstå som en sterk og handlekraftig leder, sier Hassan.
Ingen kompromiss
Ideen om at Egypt skal gi bort en del av Sinaihalvøya for en palestinsk stat har versert lenge, og var også en del av den såkalte «Århundrets fredsplan», som USAs forrige president Donald Trump la fram i 2020.
– Egypt har aldri akseptert planen. Palestinerne har et land, som er okkupert. Det er det som skal frigjøres. Sinai er ikke en del av løsningen, sier Hassan.
Han viser dessuten til at palestinerne selv er smertelig klar over konsekvensene av Israels fordrivelsespolitikk, og neppe vil forlate sine landområder.
– Rafah-grensa ble mandag stengt fra egyptisk side. Betyr dette at Egypt ikke vil åpne for at palestinerne kan flykte fra bombehelvetet?
– Ikke nødvendigvis, men Egypt har klare betingelser om at beskyttelsen er midlertidig. Under Israels krig i overgangen 2008–2009 flyktet rundt 250.000 palestinere over grensa, men med en gang kampene var over, dro de tilbake, sier han og påpeker videre:
– Det bor over to millioner palestinere i Gazastripa. At bare 250.000 flyktet den gangen, og at de flyttet tilbake raskt, viser at palestinerne er klar over Israels ønsker om fordrivelse.
Israel modifiserer
Mange analytikere er uenige med Hassan i at Israels retorikk er tom for realpolitikk. Egypts president Abdel Fatah al-Sisi sa tirsdag at situasjonen er «alvorlig».
«Egypts østlige grenser er en viktig del av Egypts nasjonale sikkerhet. Vi følger nøye med på situasjonen, og jobber intenst med å deeskalere konflikten», uttalte Sisi på tirsdag, ifølge egyptiske nyhetskanaler.
Sisis uttalelse kommer etter at Israel modifiserte seg. Selv talsmann Richard Hecht sa tirsdag at han var blitt sitert feil, og at han ikke mente å oppfordre palestinerne å flykte til Egypt.
«En talsmann for Israels hær kan ikke uttale seg før uttalelsen er klarert fra høyere hold. Oppfordringen var tydelig, og er i tråd med Israels drøm om å overføre ansvaret for palestinerne til Egypt», sa den kjente egyptiske journalisten og politiske analytikeren Emad al-Din Adeeb til den egyptiske TV-kanalen CBC, og la til at «Egypt er klar til å forsvare sine områder».
Humanitær krise truer
Helsemyndighetene i Gaza meldte i går at tapstallene som følge av israelsk bombing hadde økt til 1055 døde, og 5184 sårede. På israelsk side er minst 1.200 drept og 2.700 såret i Hamas’ angrep.
Israels blokade stopper tilgang på mat, medisiner og strøm. Israel stanset all strømforsyning utenfra mandag. Det eneste kraftverket gikk i går ut av drift. Det betyr også at generatorene, som er livsviktige for sykehus, vil gå tom for drivstoff. Helsemyndighetene meldte i går også om ekstrem mangel på medisiner og medisinsk utstyr.
Tirsdag kveld tikket det inn en melding fra «Aziza», som Klassekampen var i kontakt med mandag. Hun bor nord på Gazastripa.
«Vi lever ennå. Måtte Gud hjelpe oss gjennom denne natta også. Vi har ingen strøm. og Israel har stengt vannkranene, så fra onsdag har vi ikke vann i kranene. Da må vi kjøpe vann på flasker eller vann fra brønner som enkelte har gravd her», skriver hun.
Fram til i går var over 200.000, mange av dem barn, internt fordrevne. Mange har søkt tilflukt på FN-skoler.
Hanne Edøy Lossius, som er lege og har jobbet i Gaza, sier på telefon at det er ekstremt viktig å få opprettet en humanitær korridor.
– Det jeg får høre fra venner i Gaza, er at det viktigste nå er at verden forstår at dette er opptakten til et folkemord. De melder også om et umiddelbart behov for en korridor inne i Gaza for trygg transport av pasienter, sivilt forsvar, ambulanser, helsepersonell, slik at ofre og helsepersonell kan ferdes trygt og skadde kan evakueres ut. De trenger beskyttelse. De trenger mat, vann og elektrisitet.