I går, Onsdag 11. oktober, var det to år siden Høyesterett enstemmig konkluderte med at vindkraftverkene på Storheia og Roan på Fosen var i strid med reindriftssamenes menneskerettigheter.
Allerede abonnent? Logg inn
Partiet FOR (Fred og Rettferdighet) viser stor forståelse for Russlands krig mot Ukraina, men protesterer samtidig mot å bli kalt putinister. Derfor lurer jeg på hva partiet egentlig mener om Putins regime, og hvordan det behandler sine egne innbyggere. For meg er dagens russiske regime et brutalt diktatur, som forfølger dem Putin opplever som en trussel. Regimets verdigrunnlag er autoritært, antiliberalt og militaristisk – altså dypt reaksjonært. Er FOR enige i dette? .
Gabriel FlifletHva skjer med mediedekningen av verdens største sultkatastrofe i Sudan? Klikkbaserte medier som VG – og til en viss grad NRKs nettavis – prioriterer naturligvis saker som gir flest lesere. Men hva med Klassekampen? Selv om jeg ikke er venstresidevelger, har jeg alltid hatt respekt for Klassekampen, nettopp fordi avisen ofte har en bredere internasjonal dekning enn de fleste andre norske medier. De siste månedene virker imidlertid konflikter og humanitære katastrofer nesten fraværende i avisen. Jeg forstår at Palestina er en svært viktig kampsak for mange av leserne, og at Norges rolle gjennom Oljefondet gjør dekningen ekstra relevant. Men hvorfor er det så stille om andre kriser? BBC meldte nylig at Storbritannia kutter afrikansk bistand med 40 prosent – midt under det som beskrives som verdens største sultkatastrofe i Sudan Når millioner står i fare for å sulte i hjel, burde ikke dette også være en del av en bred og solidarisk utenriksdekning?.
Vegard Miancho NedrelidHøstens stortingsvalg vil være avgjørende for fremtiden for norsk kunst- og kulturliv, og dermed Norge slik vi kjenner det. Et rikt og fritt kunst- og kulturliv er helt fundamentalt for hvilket samfunn vi har, og på hvilke premisser og med hvilke kvaliteter dette skal utvikles videre. Så hvorfor er det så få politikere som konfronterer dem som vil rive ned og ødelegge det som har vært bygget opp av infrastruktur på dette området siden sist verdenskrig? Og hvorfor tar ikke mediene denne ballen i større grad? Gjennom 50- og 60-tallet og frem til i dag er de ordningene og institusjonene som i dag utgjør ryggraden i den norske kulturen bygget opp. Steg for steg. Dette blant annet med bakgrunn i «Kulturbrevet» som ble utarbeidet under okkupasjonsårene 1940–45 av fremtredende kulturpersonligheter i Norge. Dette ønsker nå Frp å rive ned, godt fulgt av Høyre. Sist høst la Høyre og Frp i sine forslag til statsbudsjett for 2025 opp til radikale kutt i kulturbudsjettet. Høyre foreslo å kutte 318 millioner kroner.
Jan Lothe Eriksen og Ann-Turi Ford og Sverre Pedersen