Folk i Sør-Libanon frykter eskalering av Gaza-krigen. Men verken Hizbollah eller Iran virker interessert i storkrig, ifølge konfliktforskere.

Spent over hele regionen

ANSPENT: Libanesiske soldater holder utkikk mens en mann vaier et palestinsk flagg og et Hizbollah-flagg på grensa mellom Israel og Libanon. FOTO: Mohammed Zaatari, AP/NTB

Mandag kveld viste bilder på sosiale medier store køer av mennesker på flukt fra Sør-Libanon, etter at det ble vekslet ild mellom den pro-iranske, libanesiske militsen Hizbollah og israelske styrker.

Flere i regionen frykter at konflikten kan eskalere til en regional konflikt, som kan dra inn både Libanon, Syria og kanskje også Iran.

Israel har de siste dagene sendt store styrker til grensa mot Libanon, av frykt for at Hizbollah vil åpne en ny front i krigen.

En talsperson for den russiske presidenten Vladimir Putin sier at de er «ekstremt bekymret» for at konflikten skal spre seg.

«Denne situasjonen er potensielt ladet med faren for spredning» sa Kremls talsperson Dmitrij Peskov ifølge Reuters.

USA har advart Hizbollah om å gå inn i krigen. Den amerikanske generalen CQ Brown har også sagt at beslutningen om å sende et hangarskip til Middelhavet var ment som et signal til Iran, som mange analytikere mener har full kontroll over Hizbollah.

Okkupert land

Trefningene på grensa til Libanon begynte på mandag med at krigere fra gruppa Palestinsk Islamsk jihad kom seg inn i Israel.

Israel svarte med artilleriangrep mot Sør-Libanon som skal ha drept tre Hizbollah-soldater, ifølge Wall Street Journal.

Hizbollah sier at de som svar beskjøt to israelske militærbaser i Sheba-gårdene, et område som ble okkupert av Israel i 1967.

Mange tror responsen var en støtteerklæring til Hamas, kalkulert til å unngå en større respons fra Israel.

– Hizbollah vil studere alle mulighetene som ligger foran dem. De vil ikke komme med en emosjonell respons, men svare strategisk, sier Omar Nashabe en jussprofessor ved Det libanesiske universitetet i Beirut

– Tidligere har de arabiske landene ofte reagert emosjonelt, og det er kanskje også årsaken til at de har feilet, sier Nashabe.

Den røde linja

Sjokket etter helgas angrep, og krafta i den israelske responsen mot Gazastripa, kan imidlertid gjøre krigen vanskelig å kontrollere.

Hizbollah har tidligere sagt at de vil gå aktivt inn i krigen dersom Israel innleder en bakkeoffensiv av Gazastripa.

Dersom Israel krysser en slik «rød linje» kan Hizbollah og deres allierte åpner flere fronter, skriver Michael Young, en Libanon-analytiker ved Carnegie Midtøsten-senter i Beirut.

«I en slik situasjon kan Israels militære handlinger innbefatte Iran, noe som kan dra inn USA og lede til en ekstremt farlig situasjon for hele verden», skriver Young i en analyse i avisa The National.

Young tror samtidig at verken Israel eller Hizbollah ønsker en slik eskalering. Israel ønsker å konsentrere seg om å få tilbake de over 100 menneskene som holdes fanget av Hamas, mens Hizbollah mangler støtte for en ny krig i et kriserammet Libanon.

Nupi-forsker Kjetil Selvik tror heller ikke Iran ønsker å bruke sin innflytelse til å sette Hizbollah inn i krigen, fordi våpnene deres fungerer som en forsikring i tilfelle et israelsk angrep mot Iran.

«Min forventning er at krigen kommer til å holde seg innenfor Israel og Palestina, men situasjonen er veldig usikker», sier Selvik til NTB.

Avviser Iransk rolle

Noen analytikere har gitt Iran skylda også for Hamas’ brutale angrep på Israel lørdag. Motivasjonen skal ha vært å ødelegge normaliseringssamtalene mellom Israel og Saudi-Arabia.

Dette er omstridt, ikke minst fordi Hamas også har støtte fra Qatar og Tyrkia. Mange innvender dessuten at angrepet var så komplekst at planleggingen må ha begynt før normaliseringssamtalene for alvor skjøt fart på slutten av sommeren.

Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, avviste i en uttalelse tirsdag at Iran var involvert i angrepet.

Omar Nashabe, som ofte uttaler seg positivt om ­Hizbollah, mener likevel at Hamas’ angrep har ødelagt normaliseringssamtalene, og at den væpnede motstanden igjen har mer momentum.

– Jeg tror en av grunnene til at noen arabiske land gikk med på normaliseringen var at de mistet troa på den væpnede motstanden. De normaliserer fordi de ikke tror det nytter å slåss. Men dette vil få dem til å tenke seg om på nytt, sier Nashabe.