Da han debuterte som forfatter med romanen «Raudt, svart» i 1983, sto Jon Fosse fram som en tydelig motsats til generasjonen foran. Riktignok var han erklært radikal sosialist, men i motsetning til vidløftige politiske prosjekter i generasjonen før ham, skrev Fosse seg inn mot dagliglivet til mennesker i kjente vestnorske landskaper, og ikke minst inn i de innerste delene av romanpersonenes tanke- og følelsesliv. Romanene undersøker bevissthetsstrømmer, uovertruffent i skildringen av maleren Asle i «Septologien».
Det nynorske språket utgjør for Jon Fosse et sted å være, et sted å høre til.