Her om dagen gikk jeg meg en tur fra den ene siden av byen til den andre. Fordi marginer er noe jeg er opptatt av, og fordi det er god trim. Og fordi det er jobben min å gruble over sånne ting som det merkelige, fullstendig utilsiktede motsetningsforholdet som kan oppstå mellom to utstillinger når man tenker på dem i ettertid. Så til de grader, faktisk.
Der skulpturene til Espen Gangvik er kalde som is, koker det hos Johannes Borchgrevink Hansen.
Fra pluss til minus – og tilbake igjen
