Arne Rørå i Norskog har kommentert Naturvernforbundets kronikk om Oslomarka i Klassekampen 4. september. Her blir kronikkens utgangspunkt, sentrale budskap og politiske kontekst borte.
Allerede abonnent? Logg inn
Debatten om hvordan Norge kan legge til rette for at flere ønsker å få barn, dukker opp med jevne mellomrom. Det fikk meg til å tenke på familiene som tidligere benyttet au pair-ordningen. Jeg tenker særlig på familier med flere barn, der begge foreldrene har krevende jobber og hvor hverdagslogistikken kan være en stor utfordring. Da au pair-ordningen ble avskaffet, hvordan løste disse familiene situasjonen? Har de redusert arbeidstiden? Har én av foreldrene gått ned i stilling? Eller har de funnet andre løsninger ved å kjøpe hjelp til husarbeid og barnepass? Hvis samfunnet ønsker at flere skal få barn, må vi også tørre å diskutere hvordan småbarnsfamilier kan få den støtten de trenger. For noen vil løsningen være å arbeide mindre. For andre kan det være behov for tilgjengelige og seriøse ordninger for praktisk hjelp i hjemmet. Begge deler har en kostnad – enten for den enkelte familie eller for samfunnet. Kanskje er tiden inne for en ny debatt om hvordan vi kan gjøre hverdagen lettere for barnefamilier!.
Anne KjølstadForrige uke ble Pomorfestivalen arrangert. Dessverre handlet Klassekampens dekning mer om ordføreren og hans kritikk av festivalens navn, enn at festivalen, i all beskjedenhet – ble en heidundrende suksess! For det første må vi si at navnet pomorhandel og marked brukes ikke av oss som arrangør, men av andre, også mediene. Som arrangør har vi i samarbeid med kommunen utviklet havnetorget til en sosial møteplass med musikk, mat og aktiviteter, men pomorfestivalen omfatter hele byen, og i år tok næringsforeningen tak og arrangerte aktiviteter også i Strandgata. Det viser at pomorfestivalens innhold er mangfoldig. At en ordførerhilsen skal være tema for pomorfestivalens innhold og kontekst, blir bare trist. Festivalstyret gjorde en vurdering om at hilsenen fra ordføreren, ikke burde trykkes slik den står i en lokal festivalavis/annonseavis av følgende grunner: Et av avsnittene brøt med sjangeren, da det nevnes utenrikspolitikk og brutal, folkerettsstridig krig mot Ukraina. Dette er en politisk markering som vi ikke anså som en naturlig plass i en lokal festivalavis. Forslag om festivalens framtid, nye retninger og nytt navn. Dette er en aktiv intervensjon i festivalens identitet og strategi, ikke en hilsen, og fremstod mer som et innspill til en pågående debatt om festivalens retning. Som arrangør mente vi at innholdet i ordførerhilsenen gikk langt utover tema, som er en årlig festival og jubileum, og den gjenåpnet en lokal navnedebatt som alt var avsluttet etter en undersøkelse i byens befolkning. Hvis ordføreren som lokalpolitiker fortsatt ønsker en endring av navn og innhold, bør han ta det opp i egne rekker, med politikere og administrasjon i kommunen.
Rita Bakken og på vegne av festivalstyret«Politikkens oppgave bør ikke være å administrere knapphet. Den må være å skape nok kapasitet.» Så gjentas nesten samme formulering på slutten av innlegget: «Skal vi lykke også i fremtiden, må vi sørge for at kraftpolitikken igjen handler om å skape overskudd – ikke om fordele mangel.» I Klassekampen fredag 31. juli kan vi lese disse to nesten like formuleringene i innlegget «Norge bygger for lite kraft». Siden det skrives to ganger, er dette tydeligvis et svær viktig budskap. Det er ikke hvem som helst som skriver dette, men Arbeiderpartiets fremste energipolitiske talsperson (utenom energiminister Terje Aasland), leder av energi- og miljøkomiteen i Stortinget, Mani Hussaini. Hvis dette er tenkemåten til Ap for elektrisitetsproduksjon og -distribusjon i Norge bør mange alarmklokker ringe. Skal strøm plutselig ikke lenger være en vare i et marked? Skal strøm bli gratis? Neppe. Ingen tror heller at Ap vil foreslå å oppheve verken energiloven eller avtalene med EU, som Acer.
Jens Ingvald Olsen