DebattPolitikk

Hvor ble det av de hederlige politikerne?

Rune Åsmot (Skedsmokorset)
VANLIG DAG PÅ KONTORET: Einar Gerhardsen med matpakke i statsministerstolen, 1955 Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotekVANLIG DAG PÅ KONTORET: Einar Gerhardsen med matpakke i statsministerstolen, 1955 Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Valgdeltakelsen i Norge nådde et høydepunkt på slutten av Einar Gerhardsens tid som statsminister. Tilliten til det politiske system og politikere var høy. Det var knapt noen som tvilte på politikernes hederlighet. Kanskje er det naivt å tro noe slikt – men jeg tror faktisk det var sånn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Lønnsforhandlinger

Lokale forhand­linger er den beste løsningen i staten

LO og NTL argumenterer i et innlegg i Klassekampen 15. april for én tariffavtale i staten. LO stat overdriver grovt utfordringene med ulike tariffavtaler i staten. Dagens situasjon truer verken frontfagsmodellen eller den kollektive lønnsdannelsen. Unio og Akademikerne har ikke som mål å ha en egen tariffavtale. Om det er én eller to eller tre tariffavtaler i staten er ikke det viktigste for oss, og slett ikke for de statsansatte selv. Politifolk, forskere, jurister, samfunnsvitere og andre statsansatte er opptatt av lønn, arbeidsvilkår og medbestemmelse på jobb.

Christer Wiik Aram og Steinar A. Sæther
Klima

Hva kan klima­be­ve­gelsen lære av diesel­brølet?

Klimabrølet i 2019 ble møtt med applaus og klapp på ryggen. Dieselbrølet ble møtt med raske avgiftskutt. Det kan være mange grunner til det, men en ting skiller seg ut: valg av protestform. Fremfor å stille seg utenfor Stortinget og pent be om endring, valgte dieselbrølet forstyrrende protest. Hvorfor? Fordi det er en langt mer effektiv måte å skape politisk press på. Når samfunnet tvinges til å stoppe opp, tvinges det også til å ta stilling. Makthaverne får hastverk.

Frida Steinbakk
Helsepolitikk

Nå svarte du ikke på det vi spurte om, Vestre

Vi stilte et faglig spørsmål i mandagens avis. Jan Christian Vestre svarte i går med et politisk prosjekt. Vår kritikk gjaldt hva som skjer med medisinen når kontaktformen endres. Vestres svar handler om tilgjengelighet, fleksibilitet og at helsetjenesten skal være «folks førstevalg». Men helsevesenet er ikke et produkt som skal vinne brukere. Det er et faglig system som skal prioritere. Når terskelen for kontakt senkes, øker etterspørselen. Når etterspørselen øker, presses tiden.

Vegard von Wachenfeldt og Amir David Arde