Vi har fått nye museer i Oslo som viser kunst, samtidig er museer lagt ned. Et av dem er Stenersens museum. Stenersen donerte kunst til Oslo kommune til glede for befolkningen. Til liten glede når kunsten er lagret på Munch-museet.
Allerede abonnent? Logg inn
I et merkelig intervju i Klassekampen 6. juni snakker den kontroversielle ukrainske historikeren Marta Havryshko over to sider om «ekstreme høyregrupper», «radikale nasjonalister» og «marginaliserte nasjonalister», som har «stadig mer makt og innflytelse i militæret og samfunnet» og et «fastere grep om Ukrainas minnepolitikk». Det er en ukritisk monolog, der grove påstander om «ukrainsk fascisme», den ukrainske opprørshæren UPA og «nazister» fra Azovbrigaden får stå uimotsagt, basert på tatoveringer og løsrevne eksempel. Et intervju med en så kontroversiell historiker, om et så konfliktfullt tema som historien om UPA, kan ikke bli framstilt så ensidig og propagandistisk! I intervjuet hevder Havryshko at «nazisymboler normaliseres» blant ukrainske soldater, at høyreekstreme grupper har en «gullalder i krigen», uten fnugg av fakta, foto, forskning, statistikk eller navn på konkrete høyreekstreme ukrainske grupper. Azovbrigaden brukes som eksempel på et «ytre høyre-miljø», til tross for at det er en offisiell brigade i Ukrainas nasjonalgarde, som er underlagt forsvarsdepartementet og senest i begynnelsen av juni deltok i Nato-øvelsen Aurora-2026 på Gotland i Sverige. Å omtale dem som et «ytre høyre-miljø» er uakseptabelt, særlig når slike uttalelser ofte brukes i Kreml-propaganda for å rettferdiggjøre kampen mot Kyivs «nazistiske regime». Ukrainas historie under andre verdenskrig bør studeres mer nyansert enn hos Havryshko. Andre historikere, Yaroslav Hrytsak, Serhii Plokhy, V.
Kateryna G.PedersenHøyre, Venstre, Arbeiderpartiet, KrF og Fremskrittspartiet er visstnok enige om en bydelsreform i Oslo. Når de flagger enigheten, høres det ut som de snakker om helt ulike saker. De sprikende historiene rommer imidlertid én sentral sannhet: Flertallet i bystyret er i ferd med å bruke mye penger på å flytte makt og tjenester vekk fra innbyggerne. De ulike partienes feiring av sine hjertesaker, dekker over hvordan avtalen vil føre til sentralisering. Prislappen for sentraliseringen er gigantisk. Partiene snakker om å flytte makt og ressurser til bydelene, men i avtalen på 58 punkter fremstår dette bare som gode intensjoner som egner seg i festtaler. Det er lite forpliktelser som faktisk flytter makt nærmere folk.
Espen ThygesenHvorfor skriver journalister alltid om grunnrente når det er snakk om skatt på lakseproduksjon? Rente er meningsløst i denne sammenhengen, for dét er noe man betaler når man låner penger (lånerente) eller får når man setter penger i banken (innskuddsrente). I denne sammenhengen må rente være en feiloversettelse av det engelske rent, som ikke betyr rente, men leie. Og det er leie det er det snakk om her, for bruk av fellesarealer i sjøen som man legger beslag på, så ikke andre kan ferdes eller fiske der. En annen grunn til beskatning er kompensasjon for problemer som produksjonen fører til: forurensing av havbunnen under anleggene, oppblomstring av lakselus og rømming av laks som blander seg med villaksen. Iallfall så lenge produsentene ikke pålegges å rydde opp etter seg og løse problemene. Dét hadde jo vært det beste.
Eric Papazian