Kulturuka

Tid for alvor

Etter Trumps og Berlusconis politiske farser kan ikke teatret se det som sin hovedoppgave å lage spetakkel.

SØRGELIG: Robert Wilsons oppsetning av «Edda» på Det Norske Teatret i 2017 var en av de tristeste forestillingene spaltisten har sett. Foto: Lesley Leslie-SpinksSØRGELIG: Robert Wilsons oppsetning av «Edda» på Det Norske Teatret i 2017 var en av de tristeste forestillingene spaltisten har sett. Foto: Lesley Leslie-Spinks

For en drøy måned siden skjøt Frode Helmich Pedersen mot teateret med avsagd hagle i Bokvennen litterær avis. Pedersens hagle hadde dobbeltløp, hvor den ene salven ble fyrt av mot dårlig begrunnede «fiffige påfunn» i oppsetninger av klassikere, og den andre salven gikk av mot teaterets manglende nærhet til samtidslitteraturen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Bøker

Tiden Forlag har tatt i bruk kunstig intel­ligens i det redak­sjo­nelle arbeidet. – Jeg er positivt overrasket over presi­sjonen, sier forlags­re­daktør Mattis Øybø.

Kommentar

Uhyre i politikken og uhyre på lerretet.

Kommentar

En følsom oppsetning av Michel Houelle­becqs «Sero­tonin» var blant høyde­punk­tene på årets Theater­treffen – det tyske teaters elite­fes­tival.