Kulturuka

Tid for alvor

Etter Trumps og Berlusconis politiske farser kan ikke teatret se det som sin hovedoppgave å lage spetakkel.

Demian Vitanza30. sep. 2023

SØRGELIG: Robert Wilsons oppsetning av «Edda» på Det Norske Teatret i 2017 var en av de tristeste forestillingene spaltisten har sett. Foto: Lesley Leslie-SpinksSØRGELIG: Robert Wilsons oppsetning av «Edda» på Det Norske Teatret i 2017 var en av de tristeste forestillingene spaltisten har sett. Foto: Lesley Leslie-Spinks

For en drøy måned siden skjøt Frode Helmich Pedersen mot teateret med avsagd hagle i Bokvennen litterær avis. Pedersens hagle hadde dobbeltløp, hvor den ene salven ble fyrt av mot dårlig begrunnede «fiffige påfunn» i oppsetninger av klassikere, og den andre salven gikk av mot teaterets manglende nærhet til samtidslitteraturen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Tid for alvor

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Norsk samtidspoesi tillater seg ikke å være fengende, hevdet poet Fredrik Parelius. I poesistanden møter han både nikk og motstand.

Det er lov å håpe at Tone Hansen kan tjene norsk samtidskunst fra direktørstillingen på Moderna Museet.

Gyldendal dropper Vinduet

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Norsk samtids­poesi tillater seg ikke å være fengende, hevdet poet Fredrik Parelius. I poesi­standen møter han både nikk og motstand.

Det er lov å håpe at Tone Hansen kan tjene norsk sam­tids­kunst fra direk­tør­stil­lingen på Moderna Museet.

Gyldendal dropper Vinduet

Norsk samtidspoesi tillater seg ikke å være fengende, hevdet poet Fredrik Parelius. I poesistanden møter han både nikk og motstand.

Det er lov å håpe at Tone Hansen kan tjene norsk samtidskunst fra direktørstillingen på Moderna Museet.