Kulturuka

Tid for alvor

Etter Trumps og Berlusconis politiske farser kan ikke teatret se det som sin hovedoppgave å lage spetakkel.

SØRGELIG: Robert Wilsons oppsetning av «Edda» på Det Norske Teatret i 2017 var en av de tristeste forestillingene spaltisten har sett. Foto: Lesley Leslie-SpinksSØRGELIG: Robert Wilsons oppsetning av «Edda» på Det Norske Teatret i 2017 var en av de tristeste forestillingene spaltisten har sett. Foto: Lesley Leslie-Spinks

For en drøy måned siden skjøt Frode Helmich Pedersen mot teateret med avsagd hagle i Bokvennen litterær avis. Pedersens hagle hadde dobbeltløp, hvor den ene salven ble fyrt av mot dårlig begrunnede «fiffige påfunn» i oppsetninger av klassikere, og den andre salven gikk av mot teaterets manglende nærhet til samtidslitteraturen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Ved veis ende

Dag Seierstad (1936–2026)

Kunst

I Paris stilte Ragnhild Keyser ut med Pablo Picasso. Her hjemme ble hun kalt en maler­kunstens stivkrampe­pa­sient, og verkene karak­te­risert som «kubistisk barnesnak».

Bøker

Bjørneboe er sentral i fortel­lingen om Torgersen, mener Bjørn Olav Jahr