Essay

Drømmen om en øy

Et reisebrev fra Tove Janssons skjærgård, om havet, stormen og den frie ensomheten.

Et eget sted: Tove Jansson bygget sin egen hytte sammen med broren Lasse på øya Bredskär. Seinere i livet ble øya Klovharun hennes nye ferieparadis. Foto: Alf Lidman, TT/NTBEt eget sted: Tove Jansson bygget sin egen hytte sammen med broren Lasse på øya Bredskär. Seinere i livet ble øya Klovharun hennes nye ferieparadis. Foto: Alf Lidman, TT/NTB

Det er forbausende mange mennesker som går omkring med drømmen om en øy», skrev Tove Jansson i essayet «Ön» i 1961. «I blant er det folk som bevisst leter etter sin øy og erobrer den, og i blant er øydrømmen et passivt symbol for det som ligger et steg utenfor rekkevidde.» Få år senere bygde hun en enkel hytte på Klovharun, den lille øya nord i Finskebukta, omtrent femti kilometer øst for ­Helsingfors og ytterst i Pellinges skjærgård, øya som skulle bli hennes egen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

På en reise til László Kraszna­hor­kais fødeby Gyula ble magien brutt. Først nå forstår jeg hvorfor.

Kommentar

Selv jug og skryt på bar er mer verdt enn kunstig intel­li­gens.

Verdensarkivet

På leting etter bilder til Bokma­ga­sinet, ducker det opp skatter som er på siden av saken, men for gode til ikke å deles. Her presen­teres et utvalg.