DebattKronikk

Saudisk solospill i Midtøsten

Nye avtaler og allianser setter USA på sidelinja – anført av et stadig mer selvsikkert Saudi-Arabia.

Sverre Lodgaard (Seniorforsker emeritus, Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi))
HISTORISK VISITT: Den saudiske ambassadøren Nayef al-Sudairi besøkte Israel og de okkuperte områdene denne uka. Her i Rammalah. Foto: Majdi Mohammed, AFP/NTBHISTORISK VISITT: Den saudiske ambassadøren Nayef al-Sudairi besøkte Israel og de okkuperte områdene denne uka. Her i Rammalah. Foto: Majdi Mohammed, AFP/NTB

Mens verden blir mer og mer konfliktfylt, går Midtøsten fra konflikt til samarbeid. Kontakter etableres og avtaler inngås, for første gang på aldri så lenge. Sist, men ikke minst, gjelder det normalisering av forholdet mellom Israel og Saudi-Arabia. Omformingen gjenspeiler regionale og eksterne makters geopolitiske interesser. Blant de regionale maktene står Saudi-Arabia i begivenhetenes sentrum; blant de eksterne er det store forskyvninger, mest til fordel for maktene i det globale sør.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Formuesskatt

Finnes et full­sten­dig overbe­vi­sende argument for for­mues­skatt?

Jørgen Pedersen
Forsvar

Eufemismer om eksport

Norge satte i fjor ny nasjonal rekord for eksport av forsvarsmateriell, tredje år på rad. Samtidig er det lite refleksjon rundt forsvarsindustriens uttalelser i offentligheten. At en velutbygd forsvarsindustri tillater oss å støtte den ukrainske forsvarskrigen, er blitt et av forsvarsindustriens favorittargumenter. Argumentet er ikke feil, men tåkelegger det store bildet. Eksporttall viser at hovedmottakere av norsk forsvarsmateriell i 2024 var USA og Ungarn, med Ukraina på tredjeplass. Eksport mellom Nato-land krever heller ikke sluttbrukererklæring, altså en skriftlig avtale som forhindrer reeksport. I perioden 2020–24 sto USA bak hele 47 prosent av verdens eksport av store, konvensjonelle våpen, fordelt på 107 land.

Lillian Setran
Kvinnedagen

Transkamp er kvinnekamp

Årets parolemøte i Oslo, der parolene for 8. mars-toget vedtas, var historisk. Parolen «Feminisme mot fascisme – transkamp er kvinnekamp» ble vedtatt etter et møte preget av rekordstort oppmøte og tydelig mangfold på tvers av generasjoner, erfaring og politisk tilhørighet. Mange unge tok ordet, og mange deltok for første gang. Nå står vi samlet bak et 8. mars-tog som går til kamp mot autoritære og høyrepopulistiske krefter og slår tydelig fast at transkamp er kvinnekamp. Den brede støtten til parolen viser at dette er et bevisst politisk valg.

Marte Hansen Haugan, Embla Valde og 1 andre