DebattKronikk

Saudisk solospill i Midtøsten

Nye avtaler og allianser setter USA på sidelinja – anført av et stadig mer selvsikkert Saudi-Arabia.

Sverre Lodgaard (Seniorforsker emeritus, Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi))
HISTORISK VISITT: Den saudiske ambassadøren Nayef al-Sudairi besøkte Israel og de okkuperte områdene denne uka. Her i Rammalah. Foto: Majdi Mohammed, AFP/NTBHISTORISK VISITT: Den saudiske ambassadøren Nayef al-Sudairi besøkte Israel og de okkuperte områdene denne uka. Her i Rammalah. Foto: Majdi Mohammed, AFP/NTB

Mens verden blir mer og mer konfliktfylt, går Midtøsten fra konflikt til samarbeid. Kontakter etableres og avtaler inngås, for første gang på aldri så lenge. Sist, men ikke minst, gjelder det normalisering av forholdet mellom Israel og Saudi-Arabia. Omformingen gjenspeiler regionale og eksterne makters geopolitiske interesser. Blant de regionale maktene står Saudi-Arabia i begivenhetenes sentrum; blant de eksterne er det store forskyvninger, mest til fordel for maktene i det globale sør.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Økonomi

Forde­lings­po­li­tikken

I Klassekampen 19. mars støtter Bjørgulv Braanen forslaget om å halvere momsen på mat og drikke. Han mener Jens Stoltenbergs argumenter mot forslaget strider mot den sosialdemokratiske ideen om universelle velferdsytelser. Universelle velferdsytelser handler om utgiftssiden i budsjettet. Momsen handler om inntektssiden. Det er to forskjellige ting som Braanen blander sammen. Momsen er en av statens aller viktigste inntektskilder, og lavere inntekt fra moms betyr derfor mindre penger til velferd. At velferdsgoder ikke behovsprøves, men deles ut til alle uavhengig av inntekt, betyr ikke at vi skal gi opp å bruke skatter og avgifter til sosial utjevning. Jeg forstår at folk er urolige for økende priser som følge av krigen i Midtøsten. Det er for tidlig å konkludere hvordan krigen vil utvikle seg, men regjeringen utelukker ikke å vurdere tiltak i budsjettet. Halvering av moms på mat og drikke er ikke et særlig treffsikkert virkemiddel.

Ellen Reitan
Statens kunstnerstipend

Oligarkene i Arbei­der­par­tiet gir faen i norske kunstnere

I sammenheng med at listene for Statens kunststipend er lagt ut, skriver Ingerid Jordal, «Noregs ærligaste og mest kokforbanna fotograf», i Klassekampen 20. mars at kunstnerstipend ødelegger for kunstnere. Hun har en MA i fotografi fra University of Westminster og har etter tjue års virke ikke mottatt et eneste stipend. Jordal påpeker at juryeringen er hemmelig og at medlemmene derfor er frie til å fordele etter trynefaktor uten konsekvenser. Jeg satt for noen år tilbake i stipendkomiteen for komponister foreslått av årsmøtet i Norsk komponistforening. Det dreier seg i stor grad om hestehandel pakket inn som faglige vurderinger. Statens kunstnerstipend delte ut 490,9 millioner i år.

Dagfinn Koch og komponist dagfinn.koch@mac.com
Klimaaktivisme

Politisk økoglede

Anne Klenge svarer i fredagens avis på min artikkel om «økoglede» (24. mars). Jeg er enig med henne i nesten alt. Men ikke i at økoglede – altså gleden over tilhørighet og kjærlighet til naturen – skulle være depolitisering og individualisering av et systemproblem. Jeg har vært igjennom denne debatten tidligere: ligger ansvaret på det personlige eller politiske planet? Handler det om makt eller moral? Som om det bare er en motsetning. Min erfaring er at de som kjenner på det personlige, ofte engasjerer seg politisk.

Per Bjørn Foros