For omtrent sju år siden var det noen som oppdaget at det er mulig å tjene store penger på festivaler, mener Svein Bjørge.
– Etter dette endret Festival-Norge seg totalt, sier han.
Mye har skjedd siden Bjørge samarbeidet med Quartfestivalen siden oppstarten på 90-tallet. Sammen med Toffen Gunnufsen var han også med å starte Hovefestivalen i 2007.
Som Klassekampen har omtalt i flere artikler, eies elleve av Norges største festivaler av tre utenlandske selskaper. Bak disse igjen står tre av verdens rikeste menn.
Samme navn på plakaten
«Festivaler skal egentlig være et sted der små og store lokalsamfunn sammen lager en fest. Men nå får du i større grad klipp-og-lim-festivaler hvor de samme artistene spiller», uttalte festivalsjef Mira Svartnes Thorsen til Klassekampen tirsdag.
Ifølge Klassekampens opptelling stemmer det at flere av festivalene som er utenlandskeide, likner på hverandre.
Live Nation Norge, som omsatte for 453 millioner kroner i fjor, eier åtte festivaler. På årets program fant man flere av de samme artistene på disse festivalene:
- 12 av totalt 17 artister på Neon i Trondheim spilte også andre Live Nation-festivaler.
- På Vaulen Open Air gjaldt dette ni av 16 artister.
- På Feelings i Bergen gjaldt dette sju av 17 artister.
Ved siden av festivalene eier Live Nation også flere bookingbyråer som har noen av landets største artister i stallen.
– Selskapene eier disse artistene og plasserer dem rundt på sine egne festivaler. De flytter egentlig bare penger rundt i sin egen organisasjon, sier Svein Bjørge.
Live Nation Norge har ikke ønsket å kommentere saken.
– De styrer Festival-Norge
I dag er Bjørge sjef for Steinkjerfestivalen, som han starta i 2006. Han startet og drev Tons of Rock i mange år før festivalen ble kjøpt opp av Live Nation i 2019.
Da Bjørge kom inn i bransjen, var det idealister som sto bak festivalene her til lands, forteller han.
– De fleste festivaler ble startet av en musikkgjeng som snakket sammen på fest. Med åra har det gått inflasjon i festivaler, og det ble etter hvert sånn at enhver bygd skulle ha sin egen festival.
Men strømlinjeformingen skjedde da internasjonale selskaper kjøpte opp og startet egne festivaler, mener Bjørge.
– Nå har vi fått elitefestivaler i storbyene som styrer det meste i Festival-Norge. De er svære og har så mye makt at de styrer hvilke artister de skal ha på sine festivaler. Vi andre må ta det som blir igjen, sier Bjørge.
– For dem handler alt om å tjene penger til eierne. Det er ikke noe annerledes enn i andre næringer – kjedene vinner, de små og mellomstore forsvinner.
Mer østers, mindre musikk
Adresseavisens journalist Maria Can skrev i sommer en kommentar om dyre festivalbilletter.
– Uansett hvilken festival du drar på i Norge i dag, er det de samme sju artistene du ser om igjen, sier hun til Klassekampen.
Når disse festivalene vokser, utvider de mat- og drikkeområdene i stedet for å satse mer på musikk og kultur, mener Can.
– Det skjer ingen utvikling i hvilke type artister de booker. Det som vokser, er alt som ikke handler om kultur, men om forbruk – som flere vinbarer, drinker, østers og merch. Det hadde ikke overrasket meg om det tilbys spa på festivaler etter hvert, sier hun.
Kostbare VIP-tilbud
Live Nation-festivalene har egne VIP-områder man får tilgang på hvis man kjøper premiumbilletter. På nystartede Feelings i Bergen kunne man kjøpe ordinært festivalpass (to dager) til 2020 kroner. Premium-tilbudet kostet 2870 kroner.
I tillegg kunne man også kjøpe «Collector Cards» – et samlekort som ikke kan brukes som billett, men som man i ettertid kan «beholde som en fin suvenir».
Ifølge Ticketmasters nettside koster kortet 79 kroner.
– Jeg reagerer på at festivalene som tiltrekker seg den yngste publikumsmassen, også har de dyreste billettene, sier Maria Can.
– Når du kjøper billett, kan du velge nedbetalingsplan med Klarna. Festivalene legger med andre ord til rette for at du kan kjøpe billetter du ikke har råd til.
Gratisarbeid for rikinger
Audun Vinger er kritiker i Dagens Næringsliv. Han mener det er en konsensustenkning som gjør at festivaler booker de samme artistene, og at internasjonale samarbeid er essensielt for å skaffe de største artistene
Vinger mener likevel at festivalene mer enn før velger «pakkeløsninger».
– Jeg er vel ikke aleine om å foretrekke musikalske og sosiale opplevelser som føles annerledes enn de mer strømlinjeformede.
Han tror den romantiske ideen om festivalen som et felles idealistisk prosjekt fortsatt eksisterer for publikum.
– Det krasjer med hvor enormt mye de største tjener på det.
Vinger reagerer på at festivaler eid av store selskaper i stor grad fortsatt benytter seg av frivillige og tar opp viktige fellesområder for innbyggerne.
– Det klinger dårlig når festivalene går så bra, og man egentlig jobber gratis for noen anonyme, kjemperike selskaper, sier han.
Retting 4. oktober 2023: I en tidligere versjon av saken skrev vi at Bergenfest eies av Live Nation Norge. Det er feil. Bergenfest er en stiftelse og har dermed ingen eiere. De har imidlertid en driftsavtale med Bergen Live, som er eid av Live Nation Norge.