Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) i justiskomiteen er jurist og har jobbet som forsvarer før hun ble valgt inn på Stortinget i 2021. Hun sier filleristingssakene i Klassekampen tyder på at det er behov for å ta politisk grep.
– Dette er svært alvorlig. De omhandler rettssikkerheten for barn, som skal være i høysetet. Men dette er også straffesaker der eksempelvis foreldre kan dømmes for mishandling av barn. Det er ekstremt mye på spill, sier hun.
Thorsvik har ingen formening om det medisinske eller om domstolenes vurderinger, men spør seg om forholdet mellom domstol og de sakkyndige er godt nok avklart, og mener det er sentralt at retten og den sakkyndige har forståelse av «sannsynlighet» og «rimelig tvil».
– Det som kommer fram, gir grunn til å se på domstolenes forhold til sakkyndige. I Sverige har man innført en sannsynlighetsskala for å sikre seg at sakkyndige og dommere snakker samme språk. Det kan være interessant å se på i Norge, sier hun.
Rimelig tvil
Klassekampen har de siste ukene skrevet om 25 saker der totalt 19 personer er dømt for å ha ristet barn så kraftig at barnet har fått skader i hodet.
Erklæringer fra sakkyndige har vært sentrale. Tre sakkyndige har vært inne i samtlige domfellelser.
En av dem, barnelege Jens Grøgaard, uttalte tirsdag at han savnet ydmykhet, at de hadde vært for dårlige til å vurdere andre årsaker enn filleristing og at krangling mellom medisinere kunne føre til en konkurranse om å vinne diskusjonen i retten.
«Legene skal konsentrere seg om området de er satt til å vurdere, og ikke forsøke å være noen meddommer», sa Grøgaard, som fryktet at de kan ha tatt feil.
Thorsvik understreker at de sakkyndige plikter å redegjøre for faglig tvil.
– Det må framgå tydelig av mandatene de sakkyndige får av retten. Det er viktig at domstolene er bevisste på det, sier hun og legger til:
– Som rettsstat skal vi la all tvil, også medisinskfaglig tvil, komme tiltalte til gode.
Frp: «Høy prestisje»
Per-Willy Amundsen (Frp) er leder av justiskomiteen. Han er glad for debatten.
«Det er positivt at vedtatte sannheter utfordres. Det er ikke utenkelig at det norske rettsvesenet og de sakkyndige over tid har hatt en ensrettet tilnærming», skriver han i en e-post. Han mener det har vært flere utfordringer knyttet til at fagmiljøet er så lite.
«Det er et miljø med høy prestisje hvor det ikke er noen utpreget kultur for å utfordre det etablerte», skriver Amundsen og fortsetter:
«Internasjonale forskingsmiljøer har i flere år satt spørsmålstegn rundt teorien om at ‘filleristing’ er årsaken i alle sakene hvor personer blir dømt. (...) Jeg tror det ofte kan være et større element av faglig uenighet i disse sakene enn hva norske domstoler blir gitt inntrykk av.»
Marius Dietrichson, leder i forsvarergruppa i Advokatforeningen, mener feil hos sakkyndige fort forplanter seg i dommen.
«De sakkyndige skal nemlig uttale seg om spørsmål som det ikke er lett for retten å gjøre seg opp en mening om på egen hånd. (...) Er det omstridte vitenskapelige spørsmål den sakkyndige skal redegjør for, kan ikke retten kun støtte seg til én side», skriver han i en e-post.