DebattEilert sundt

Hvitvaskingen av Eilert Sundt

Johanne Bergkvist (Historiker)

Espen Stuelands nominasjon av Eilert Sundts Fantefortegnelse til venstresidas litterære kanon avslører en skremmende mangel på kunnskap om Eilert Sundts rolle i assimileringspolitikken mot romanifolket/taterne. Det er lett å la seg forføre av Sundts insisterende og systematiske framstilling. Det er likevel forskjell på dikteren og historikeren når en kilde skal bedømmes. Fantefortegnelsen er ikke et isolert stykke litteratur, men var i samtida et ideologisk skrift for en ny og undertrykkende minoritetspolitikk. Stueland hevder i Klassekampen 26. september at kritikerne ikke ser helheten i den nominerte boka.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Sosialdemokrati

Et for­svars­skrift for sosial­de­mo­kra­tiet

Danske Lars Olsen har anmeldt min bok «Gjør Norge greit igjen» i Klassekampen 23. august, og synes den er både god og leseverdig. Men han sitter likevel igjen med ett spørsmål: Er ikke forfatteren egentlig sosialdemokrat? Svaret på det er nei. Jeg forstår sosialdemokratiet som et klassekompromiss mellom arbeid og kapital. For min del er målet et ganske annet, nemlig et klasseløst samfunn bygget på sosialistiske prinsipper, der ingen skal eie andre sitt arbeid. Hvis jeg ikke hadde trodd på dette, ville jeg trolig ha søkt meg en mer behagelig politisk karriere i Arbeiderpartiet, og ikke insistert på å være politiker for Rødt. Det som derimot er riktig, er at «Gjør Norge greit igjen» er et forsvarsskrift for sosialdemokratiet.

Mímir Kristjánsson
Filmmusikk

Dropp det, NRK

John Williams, en nestor blant komponister av filmmusikk (blant annet musikk til «Haisommer», «Schindlers liste», «E.T.» og så videre) uttaler til The Guardian (Klassekampen 26. august) at filmmusikk blekner mot de store, klassiske komponistene i musikkhistorien. De to formene har ikke noe til felles, sier han. Jeg oppfordrer derfor NRK Klassisk til å slutte med hele programmer med kjedelig og søvndyssende filmmusikk; uten filmens historie blir musikken oftest meningsløs. NRK har mange andre kanaler til filmmusikk. .

Kjell Stenstadvold
Kampen-drapet

Faren med retorisk vaghet

Særlig i lys av den dødelige rasistiske volden utøvd mot en kvinnelig barnevernsansatt – og innvandrer, som meg – får jeg bismak når partiet Høyre fortsetter sin valgkamp med formuleringen «Ingen slagord. Bare mindre innvandring». Hvorfor den ekle følelsen? I jakten etter oppslutning blant velgerne, forstår jeg hvordan tilsiktet vaghet kan være nyttig for de politiske partiene, for å overbevise flest mulig uten å måtte binde seg til kompliserende detaljer. Likevel: Vagheten i Høyres fokus på innvandring gjør meg bekymret for «hundefløyte-effekten», som kan medføre implisitt legitimering av ekstremt og xenofobiske tankegods. Mange vil være uenig med meg, og kanskje anklage meg for å overreagere – mulig med rette. En forskningsartikkel viser at begge sider av denne argumentasjonen har rett og tar feil, samtidig. Oversatt lyder tittelen «Moderate kontra ekstreme tolkninger av politiske slagord» (Leila Glass, Journal of Pragmatics 2025), og den viser hvordan de fleste som er enig med et gitt slagord, erkjenner det moderate i det underliggende politiske budskapet. De som er uenig med slagordet, påpeker en mer ekstrem tolkning av det samme politiske budskapet.

Patji Alnæs-Katjavivi