DebattEilert sundt

Hvitvaskingen av Eilert Sundt

Johanne Bergkvist (Historiker)

Espen Stuelands nominasjon av Eilert Sundts Fantefortegnelse til venstresidas litterære kanon avslører en skremmende mangel på kunnskap om Eilert Sundts rolle i assimileringspolitikken mot romanifolket/taterne. Det er lett å la seg forføre av Sundts insisterende og systematiske framstilling. Det er likevel forskjell på dikteren og historikeren når en kilde skal bedømmes. Fantefortegnelsen er ikke et isolert stykke litteratur, men var i samtida et ideologisk skrift for en ny og undertrykkende minoritetspolitikk. Stueland hevder i Klassekampen 26. september at kritikerne ikke ser helheten i den nominerte boka.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Kjartan Fløgstad
Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Lina Helseth Haug
Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.

Geir Kjell Andersland