DebattEilert sundt

Hvitvaskingen av Eilert Sundt

Johanne Bergkvist (Historiker)

Espen Stuelands nominasjon av Eilert Sundts Fantefortegnelse til venstresidas litterære kanon avslører en skremmende mangel på kunnskap om Eilert Sundts rolle i assimileringspolitikken mot romanifolket/taterne. Det er lett å la seg forføre av Sundts insisterende og systematiske framstilling. Det er likevel forskjell på dikteren og historikeren når en kilde skal bedømmes. Fantefortegnelsen er ikke et isolert stykke litteratur, men var i samtida et ideologisk skrift for en ny og undertrykkende minoritetspolitikk. Stueland hevder i Klassekampen 26. september at kritikerne ikke ser helheten i den nominerte boka.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Lønnsoppgjøret

Lærer om sommeren?

«Man skulle vært bjørn om vinteren og lærer om sommeren», hørte jeg da jeg vokste opp. Bildet folk får av læreryrket fra å være elever selv, er at lærere underviser etter timeplan og har mye fri. Hva lærere gjør utenfor klasserommet, vet folk lite om, og gjør at diskusjonene om læreres arbeidstidsavtale blir vanskelige å forstå. Den gjeldende arbeidstidsavtalen sier at lærernes samlede «arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer», i hovedsak fra første til siste skoledag. Det betyr at lærerne har samme årsverk som andre i ordinære fulle stillinger, bare fordelt annerledes. Mye av arbeidet må selvsagt gjøres på skolen når elevene er der, men prøver rettes og planer lages på kveldstid og i helger, samtaler med foresatte avholdes utenfor undervisningstid. Ikke minst har kravet til dokumentasjon økt i skolen som i resten av samfunnet.

Rønnaug Skorem
Statens pensjonsfond utland

Jo, Oljefondet er faktisk investert i atomvåpen

Den 24. april ble den årlige rapporten «Don’t bank on the bomb lansert». Vi kan i år igjen melde at det norske oljefondet fortsatt er investert i selskaper med tilknytning til produksjon av atomvåpen og sentrale komponenter til atomvåpen. Som Bharat Dynamics Limited. Selskapet har lenge vært tungt involvert i det indiske atomvåpenarsenalet og har produsert missiler designet for å levere indiske kjernefysiske stridshoder. Ved utgangen av 2025 hadde fondet nesten 160 millioner norske kroner investert i Bharat Dynamics Limited. Det er vanskelig å forstå hvorfor. Norge har ratifisert ikkespredningsavtalen, noe India ikke har.

Daniel Gudbrandsen- Farsjø, Kaja Yngsdal Hilleren og 1 andre
Russland

Gjenoppta minne­mar­ke­ringen

To artikler i siste dagers Klassekampen har manet til ettertanke. Birgit Brock-Utnes artikkel den 25. april om det gode naboskapet som eksisterte i nord før krigen og omtalen den 24. april av podkasten Debrief der Kai Eide mener at Europas ledere savner vilje til fred. Og jeg spør meg. Er det noe vi kunne gjøre for å signalisere den viljen til fred som Brock-Utne savner og Eide etterlyser hos våre politikere. Jeg har et forslag: Gjenoppta minnemarkeringen av de falne russiske (den gang sovjetiske) soldatene som falt under frigjøringen av Nord Norge! Det falt langt flere russiske soldater i 1945 enn summen av norske soldater som falt i 1940 og drepte norske jøder.

Tore Bjerkum