Kunst

Tysklands rose

Neue Nationalgalerie i Berlin viser den arkitektur­glade, utpreget urbane Isa Genzkens kunst. Men naturen får ønske velkommen.

Gror godt: "Pink rose" (2016/2023) er det første verket som møter publikum utenfor Neue Nationalgalereie i Berlin. Verket er forøvrig i Fredriksen-familiens eie. Foto: Nationalgalerie – Staatliche Museen zu Berlin/Jens Ziehe Courtesy Galerie BuchholzGror godt: "Pink rose" (2016/2023) er det første verket som møter publikum utenfor Neue Nationalgalereie i Berlin. Verket er forøvrig i Fredriksen-familiens eie. Foto: Nationalgalerie – Staatliche Museen zu Berlin/Jens Ziehe Courtesy Galerie Buchholz

Isa Genzken:

Neue National­galerie i Berlin

Står til 27. november

Det begynner med en rose. Den rosa blomsten strekker seg atskillige meter oppover – mot den himmelen over Berlin som filmskaperen Wim Wenders i 1987 gjorde verdensberømt. I høst ruver rosen foran Neue Nationalgalerie, den modernistiske boksen Mies van der Rohe tegnet til Kulturforum, Vest-Berlins kulturpolitiske maktdemonstrasjon. Nå har tyskerens diskré britiske kollega David Chipperfield gitt bygningen en flere år lang overhaling. Blomstermakeren, Isa Genzken (f. 1948), føyer seg inn i den rekken av ruvende, stadig aktive kvinnelige kunstnere – amerikanske Barbara Kruger og italienske Monica Bonvicini stilte ut før henne – som har inntatt monumentets øverste, synligste etasje. Tyskeren har da også for lengst laget kunst av arkitektens sagnomsuste Barcelona-stol. For tiden henger et skamfert eksemplar av sittemøbelet under taket i paviljongen med de mange vinduene.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Kunst

Kunst

METAATEM

Tyske Kerstin Brätsch har gjort Munchmuseet om til en kunstgrotte – og fylt den med figurer og landskap, farger og esoterikk.

Kunst

Tid

Mette Tronvolls landskap og portretter viser historiens gang.

Kunst

Satte foten ned for kunsthall

Snøhetta tegnet et Hilma af Klint-museum i 2017. Så trakk arvingene i nødbremsen.