I gamle dager betalte folk noe som kaltes ‘votivgaver’, av det latinske ordet votum ; ønske eller løfte, til Vårherre – for å kjøpe seg fri seg fra skred og annen naturfare. Pengene gikk via kirken og var en slags forsikringspremie, som skulle bevare gård og grunn fra ødeleggelse. For eksempel betalte bonden på gården Hagenes i Luster hvert år ti kilo korn til Urnes stavkirke for at Vårherre skulle holde fjell og skog på plass. Da skredet likevel kom i 1727 og ødela gården, nektet bonden å fortsette betalingen – og ble stevnet av kirken.
Hvorfor snakkes det så lite om betydningen av skog som vern mot flom og skred?
Intakt natur: Din livsforsikring
