Ved starten av 2023 hadde de ni atomvåpenstatene i verden til sammen 12.512 atomvåpen. Så lenge de finnes, er det en fare for at de blir brukt, argumenterer organisasjonen Norske Leger mot Atomvåpen (NLA).
I en rapport som lanseres i dag, har NLA sett på hva de humanitære konsekvensene ville vært av noe de fleste av oss anser som utenkelig: et atomangrep mot fire byer i Norge.
– Vi ønsker først og fremst å bevisstgjøre og vise hva det har å si at disse våpnene finnes, sier Knut Mork Skagen, styreleder i NLA og overlege på sykehuset i Levanger, til Klassekampen.
Rapporten viser at detonasjonen av ett enkelt atomvåpen over en by av en viss størrelse, vil skape en humanitær katastrofe det er umulig for helsevesenet å forberede seg på.
Halve Oslo
Dersom et atomvåpen med styrke på 100 kilotonn TNT sprenges over Stortinget i Oslo sentrum, vil nær halvparten av byens innbyggere bli drept eller skadet i løpet av få sekunder.
En ildkule med radius på 380 meter vil dannes, og temperaturen på bakken de første sekundene vil være som på soloverflata. Det vil dannes ildstormer, og lys- og varmestråling vil antenne eller smelte alt innenfor en radius på en kilometer.
Trykkbølgen fra bomba vil ødelegge folk og bygninger, varmestråling vil gi store brannskader, mens radioaktiv stråling skader kroppens nerveceller. Dette kan gi strålesyke og en rekke andre sykdommer som infeksjoner og kreft.
Anslag i rapporten viser at 101.470 ville blitt drept momentant, mens 188.160 ville blitt skadet.
Helsevesen i knestående
Rapporten har kun sett på de umiddelbare skadevirkningene av bomba. Utregningene er gjort ved hjelp av den nettbaserte simulatoren Nukemap.
Et poeng med rapporten er å illustrere hvor dårlig rustet det norske helsevesenet er til å håndtere et angrep av denne skalaen, forteller Skagen.
– Under pandemien ble vi beviste på kapasiteten i helsevesenet på en måte vi ikke var vant til. Vi aksepterte inngripende tiltak i samfunnet for at ikke helsevesenet skulle kollapse. De som leser denne rapporten vil imidlertid se at et atomangrep vil være i en helt annen skala.
– Vi kan vel ikke lage et helsevesen som er forberedt på et atomangrep?
– Nei, det kan vi ikke. Det er en av grunnene til at leger er engasjert i kampen mot atomvåpen. Vi kan ikke avskaffe virus eller mikrober, men vi kan faktisk avskaffe noe vi selv har skapt.
I fjor undersøkte Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) hvilke konsekvenser sprenging av atomvåpen over utvalgte byer i verden ville ha, og konkluderte med at ingen land har et helsevesen som er forberedt på dette.
NLAs rapport kommer til samme konklusjon i Norge. I Oslo var det høyeste antallet daglige pasienter innlagt under koronapandemien 313. Dersom atombomba over sprenger, ville altså antallet skadde med behov for hjelp vært 188.160.
For snart 80 år siden slapp USA den første atombomba over Hiroshima i Japan. Tre dager seinere slapp de ei til over Nagasaki.
Bombene var på 15 og 21 kilotonn, og altså «små» til sammenlikning med bombene i NLAs rapport. Likevel var det kun 30 av Hiroshimas 300 leger igjen til å hjelpe ofrene, de fleste sykehus lå i ruiner og 93 prosent av byens 1780 sykepleiere var døde eller skadet.
En tredel i Bergen
Dersom et atomvåpen med 100 kilotonn styrke sprenges over Torgallmenningen i Bergen, vil cirka en tredel av byens innbyggere bli drept eller skadet. Ifølge rapporten vil 35.410 bli drept momentant og 65.780 skadet.
«Vi kan ikke avskaffe virus eller mikrober, men vi kan avskaffe noe vi selv har skapt.»
— Knut Mork Skagen, styreleder i NLA
Normalt kan man anta at helsepersonell rammes på lik linje med resten av befolkningen, men siden Bergens to offentlige sykehus – Haukeland universitetssykehus og Haraldsplass Diakonale Sykehus – ligger så nær der bomba sprenger, vil antakeligvis flere av dem rammes, skriver NLA.
Om man antar at halvparten av sykehussengeplassene i Bergen er igjen etter sprengingen, og halvparten av legene overlever, må hver lege ta seg av 53 pasienter samtidig og det vil være 122 pasienter per sengeplass.
Trondheim og Tromsø
I Trondheim ville situasjonen vært tilsvarende. Om samme atomvåpen sprenges over Nidarosdomen i Trondheim, vil cirka en tredel av innbyggerne bli drept eller skadet, og situasjonen i helsevesenet tilsvarende utilstrekkelig.
Et atomvåpen ved Tromsø Lufthavn på Tromøya ville tatt liver av 14.800 mennesker og 22.930 ville blitt skadet – til sammen rundt halvparten av innbyggerne i kommunen.
Skagen i NLA sier målet med å lage rapporten er å få oppmerksomhet rundt hvor destruktive atomvåpen er og jobbe for forebygging.
Han mener Norge må signere og ratifisere FNs atomvåpenforbud. Avtalen ble vedtatt i 2017 og er per i dag bare signert av 92 av verdens land.
– Norge kan helt fint gjøre dette mens vi er medlem av Nato. Det er ikke noe i de to traktatene som står i strid med hverandre, reint juridisk. Dette handler om politisk vilje, sier Skagen.
Ingen Nato-land har imidlertid ratifisert traktaten, som de mener er uforenelig med Natos avskrekkingsstrategi. Ingen av de ni atommaktene har sluttet seg til avtalen. Regjeringene til Erna Solberg (H) og Jonas Gahr Støre (Ap) har heller ikke villet gjøre dette.