Essay

Det beste er å være vill

Anne-Cath. Vestly brøt gjerne med takt og tone – i forsvar for kunsten, og for barna.

Investert: Anne-Cath. Vestly i rollen som Kanutten i 1963, hjemme i Nøklesvingen på Bøler i Oslo. Foto: Ivar Aaserud/Aktuell/NTBInvestert: Anne-Cath. Vestly i rollen som Kanutten i 1963, hjemme i Nøklesvingen på Bøler i Oslo. Foto: Ivar Aaserud/Aktuell/NTB

Da jeg i min ungdom arbeidet som journalist i magasinet Vi over 60, fikk jeg en gang gleden av å intervjue Anne-Cath. Vestly. Vi møttes hjemme hos henne på Bøler, hun var 77 år, og tok oss varmt og gjestfritt imot. Hun bød til og med på sparktur i det gnistrende vinter­været, jeg fikk låne sparken Esperanza, selv manøvrerte hun Tarzan, og fotografen fikk sitte på med forfatteren. Det var bergens­fotografens første sparktur noensinne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Visse eiendeler tar form av for­ban­nelse. Det er på tide å rydde ut.

Nordisk råd

Duras var et ikon for min forfat­ter­ge­ne­ra­sjon. Hvem har den rollen for dagens unge?

Essay

I Friedrich Schillers stykke «Maria Stuart» snakkes det uavbrutt om hoder: om de skal kappes eller ha krone.