Essay

Det beste er å være vill

Anne-Cath. Vestly brøt gjerne med takt og tone – i forsvar for kunsten, og for barna.

Investert: Anne-Cath. Vestly i rollen som Kanutten i 1963, hjemme i Nøklesvingen på Bøler i Oslo. Foto: Ivar Aaserud/Aktuell/NTBInvestert: Anne-Cath. Vestly i rollen som Kanutten i 1963, hjemme i Nøklesvingen på Bøler i Oslo. Foto: Ivar Aaserud/Aktuell/NTB

Da jeg i min ungdom arbeidet som journalist i magasinet Vi over 60, fikk jeg en gang gleden av å intervjue Anne-Cath. Vestly. Vi møttes hjemme hos henne på Bøler, hun var 77 år, og tok oss varmt og gjestfritt imot. Hun bød til og med på sparktur i det gnistrende vinter­været, jeg fikk låne sparken Esperanza, selv manøvrerte hun Tarzan, og fotografen fikk sitte på med forfatteren. Det var bergens­fotografens første sparktur noensinne.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Om da Mummi­trollet finner et pent sted i skogen – men dessverre oppdager at det bor noen der fra før.

Intervju

Jan Erik Vold er både journalist og dikter, sier han. Nå, etter 20 år, legger han ned Voldposten – kanskje.

Kommentar

«Alle» skal gi ut bok. Men noen må faktisk skrive dem.