I et innlegg i Klassekampen 20. september anklager Erling Folkvord meg for å ha handlet i strid med forvaltningsloven § 6 da jeg besluttet at nestleder i Økokrim kunne behandle en sak etter at sjefen for Økokrim erklærte seg inhabil.
Allerede abonnent? Logg inn
Mitt kortfattede innlegg om Norges deltakelse i European Song Contest har (ikke uventet) medført til dels sterke reaksjoner. Tore Flo viser kanskje til en annen undersøkelse enn den Klassekampen omtaler, og som jeg baserte min kommentar på: 52 prosent av de spurte mener Norge bør boikotte Eurovisjonen hvis Israel deltar. Da er det 48 prosent som ikke mener dette, en del mener det motsatte, andre vil ikke mene noe om det. Jeg synes det er helt grei brøkregning når Klassekampen konkluderer med én av to. Lars Reinertsen (31. desember) godter seg over dårlig brøkregning. Han om det. Jeg har faktisk aldri hevdet at halvparten av de spurte mener Norge bør delta. Norge fører ingen kulturell boikott av Israel.
Målfrid BrekkeDebatten om innvandring og velferdsstatens bærekraft er legitim og nødvendig. Når Trygve Slagsvold Vedum hevder at innvandring truer velferdsstaten, peker han på utfordringer av offentlige utgifter knyttet til integrering og sysselsetting. Debatten blir imidlertid for snever dersom den utelukkende handler om kostnader, og ikke om både verdiskaping og de globale strukturene som skaper migrasjon i utgangspunktet. Omfattende forskning viser at innvandrere kan bidra til økonomisk verdiskaping og innovasjon når de inkluderes i arbeidslivet. Innvandring har vært en viktig kilde til arbeidskraft i både industri, helse, service og kunnskapsintensive næringer. I mange land står innvandrere for en betydelig andel av nyetableringer og teknologisk innovasjon. Mangfold i arbeidsstyrken gir flere perspektiver, bedre problemløsning og større dynamikk i økonomien.
Stener VogtDe siste årene har mer enn 500 barn forsvunnet fra norske asylmottak, politiet etterforsker sjeldent. Mange av barna er under 15 år, flere blir hentet på mottaket av fremmede personer uten krav om legitimasjon, noen forsvinner uten forklaring. Likevel henlegger politiet sakene uten å lete. Dette viser en studie som nylig ble lagt frem ved Politihøgskolen. Studien stiller det ubehagelige spørsmålet «Hva slags rettsstat blir vi, når barn kan forsvinne – og ingen faktisk leter?» Flere av barna finnes ikke i politiets systemer. I mange tilfeller har ikke politiet møtt opp på forsvinningsstedet når barn har blitt meldt savnet. Det finnes også eksempel på at varsler om menneskehandel og prostitusjon ikke følges opp. Funnene kan beskrives som sjokkerende.
Elisa Finne Haugsgjerd