Sverige gjennomfører nå to tydelige innstramminger i innvandringspolitikken:
- Nyankomne asylsøkere skal ikke lenger få bo i egne boliger rundt om i Sverige, men må bo i egne mottakssentre til søknaden er behandlet. Der har de meldeplikt.
- De som har fått avslag på sine søknader, skal samles i retursentre.
Migrasjonsminister Maria Malmer Stenergard (M) la i går fram forslaget. Ved siden av henne sto Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson, som har vært en pådriver for innstrammingen.
Forslaget om å samle asylsøkere på egne sentre er noe av innholdet i den svenske regjeringens migrasjonsbudsjett, som ble lagt fram i går.
Den svenske koalisjonsregjeringen består av partiene Moderaterna, Kristdemokraterna og Liberalerna. Med Sverigedemokraternas støtte har de borgerlige flertall i parlamentet.
Innstramming
Den svenske regjeringen varsler med dette paradigmeskiftet som de har lovet i innvandringspolitikken.
– Det er ment å være et tydelig signal på at returprosessen har begynt, sa Sveriges migrasjonsminister Maria Malmer Stenergard (M) på en pressekonferanse tirsdag.
Regjeringen har ikke sagt hvor disse sentrene skal være, men at målet er å returnere flere asylsøkere. Dersom asylsøkere allerede har familie i landet vil de ikke kunne få bo med dem da heller.
Antallet asylsøkere til Sverige har minsket kraftig. Det fører til at migrasjonsbudsjettet går ned fra 16 milliarder kroner i år til 13,8 milliarder neste år. Det fristiller midler, som regjeringen kan bruke til å omstille landets migrasjonssystem.
Slik fordeles pengene:
Den største utgiftsposten er på 300 millioner svenske kroner, og skal gå til utbygging av retursentre. Bare 21 millioner skal brukes neste år til å bygge mottakssentre, men beløpet øker til 275 millioner fram mot 2026.
Regjeringen legger også opp til at antallet forvaringsplasser skal økes til 1000 plasser.
Det er ikke budsjettert en sum til dette for budsjettet neste år, men det er planlagt at budsjettet trappes opp i 2025 og 2026 med respektive 25 og 100 millioner kroner.
– Mye av dette skulle vært gjort for ti, og kanskje 20–30 år siden, sier Åkesson til TT Nyhetsbyrån.
Myndighetene setter asylsøkere i forvaring dersom det er fare for at en asylsøker skal begå kriminelle handlinger, hindre utsendingsvedtak, eller om det er usikkerhet rundt vedkommendes identitet.
Sverige skal dessuten følge i Storbritannia fotspor: Bruke diplomati, politiske kontakter og bistand som pressmiddel for å sikre at hjemsendelsen går raskere. Det er satt av 25 millioner til dette arbeidet neste år, og 50 millioner i 2025.
SD viser makt
Allerede i mai 2021 ble de borgerlige partiene enige med SD om strengere innvandringspolitikk.
– Det vi har blitt enige om i dag er langt fra vårt ambisjonsnivå, men det er et steg i riktig retning, uttalte Åkesson den gang.
SD sikret seg en brakseier i valget året etter med over 20 prosent oppslutning, og ble Sveriges nest største parti.
Kravet fra SD var tydelig: Partiet måtte få innflytelse i tråd med valgseieren.
Selv om de ikke fikk bli med i regjeringen, ble partiet regjeringens støtteparti, og har fått stor innflytelse. Det er ofte de som uttaler seg når det legges fram nye tiltak i innvandringspolitikken.
Administrerende direktør Daniel Poohl i tidsskriftet Expo har forsket på SD i en årrekke. Han sier det er bevisst både fra SD og Moderaternas side at Jimmie Åkesson profilerer seg i innvandringspolitikken.
– SDs brakvalg i fjor skyldes i stor grad den restriktive innvandringspolitikken deres. Det er også noe regjeringspartiene har beveget seg mot den siste tida. Å vise at Åkesson har styring på denne politikken er derfor ikke så rart, sier han på telefon fra Sverige.
Samtidig er det, ifølge Poohl, en maktdemonstrasjon fra SDs side å sørge for å ta styringen i regjeringens innvandringspolitikk, selv om de ikke selv sitter i regjering.
Strengere partier
Vinden har snudd i Sverige de siste årene, og flere partier støtter en strengere innvandringspolitikk. Også Socialdemokraterna, som tradisjonelt har ført en mer liberal migrasjonspolitikk, gikk allerede i 2018 inn for å stramme inn lovverket.
I april i år holdt den svenske statsministeren Ulf Kristersson (M) at Sverige har mye å lære av Danmark.
Danmark har de strengeste migrasjonslovene blant skandinaviske land, og var først ute med å opprette retursentre.