Trevor Mathisons harde, pulserende lydlandskap høres ut som et forsøk på å vekke forgangne lyder til live igjen.

Svart støy

Forfall: Siden «decay» kan bety forråtnelse, kan utstillingstittelen i Trevor Mathisons «From Signal to Decay» leses dithen at det her dreier seg om lyder som forfaller, råtner og avleirer seg i omgivelsene. Foto: Tor S. Ulstein, Kunstdok

I de dunkle rommene på Atelier Nord i Oslo presenterer den britiske kunstneren Trevor Mathison (f. 1960) en direktesending av lyder fra gata utenfor galleriet. Disse lydene er mikset sammen med eldre opptak fra bygningens innside, og det hele spilles ut som et rytmisk pulserende og kontinuerlig skiftende lydlandskap. I ettertid er det vanskelig å gi noen god beskrivelse av disse lydene. Istedenfor etterlater Mathisons komposisjon seg som en kjølig, hard, industriell summende, klirrende, susende, skjærende, buldrende atmosfære. Lydbildet er uten vokal, melodi eller refreng, men preges av et menneskelig fravær som rister i kroppen, det er forsterket og forvrengt til en til tider intens støy.

Mer fra Klassekampen