Naturvernforbundet lurer 4. september på om de borgerlige partiene vil «redde Oslomarka». For Norskog er det uklart hvem og hva marka skal reddes for og fra.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Debatt
Sikkerhet
Strengt hemmelig
PST-sjef Beate Gangås skriver i VG 10. februar at PST vil «være tett på» og at det typisk kan dreie seg om brudd på sikkerhetsloven. Da er det betimelig å stille et enkelt spørsmål: Hvorfor fikk Terje Rød-Larsens mange offentlige krumspring gjennom årene ingen synlige konsekvenser for sikkerhetsklareringen til hans daværende ektefelle, superdiplomaten Mona Juul – som var klarert for «strengt hemmelig»? Jeg har selv vært autorisasjonsansvarlig for sikkerhetsnivået «hemmelig», og det er vanskelig å se for seg at Utenriksdepartementet ikke på et tidspunkt måtte ha vurdert dette som en reell sikkerhetsrisiko. En slik sak ville normalt involvere Norsk Sikkerhetsmyndighet (NSM), og ved høy politisk betydning kunne vurderingen havnet på regjeringsnivå. Dersom konklusjonen var at Norge trengte Mona Juul i FNs sikkerhetsråd, følger det likevel av sikkerhetsloven at det må settes inn «kompenserende risikoreduserende tiltak». Sikkerhetsloven er nettopp samfunnets første forsvar mot korrupsjon, påvirkning og sikkerhetsmessige sårbarheter. Hvem var ansvarlig for opplagte brudd på sikkerhetsloven?.
Trond Olaf HauglandUkraina
Hva diskusjonen handler om
Gro Byrkjeland anklager meg for å «viske ut» forskjellen mellom angriper og offer i Ukrainakrigen (Klassekampen 11. februar). At Russland er angriper er et empirisk faktum som vi gjør klokt i å ta innover oss. Dette har jeg gjort fra første stund, Byrkjeland henviser til og med til en artikkel jeg skrev få dager etter at krigen begynte, og hvor jeg påpekte Russlands folkerettsbrudd. Problemet med diskusjoner av denne typen er at noen (les: forsvarere av Nato/Vesten) er høyst selektive i omgangen med empiriske fakta. De ser ikke og vil ikke snakke om Nato og Norges angrepskriger og forstår ikke, eller vil ikke forstå, at disse krigene har gitt Russland presedens og unnskyldning for også å starte illegitime kriger.
Arne OverreinKunst
Nasjonalmuseets biledtepper
I fjor 19.7.25 etterlyste Karl Erik Harr i Klassekampen skulpturer av vår frodige stamme av figurative billedhoggere, skulpturer som var synlige både innenfor og utenfor det gamle Nasjonalgalleriet. Disse skulpturene står nå, ifølge Harr, stuet sammen i kjelleren på det nye Nasjonalmuseet og er til liten opplysning og glede for publikum. Harr er ikke alene om å sette spørsmål ved Nasjonalmuseets prioriteringer. Det gamle Kunstindustrimuseet, som nå er nedlagt, hadde en stor utstilling av norske billedtepper vevd på 16-1700-tallet, de fleste fra Gudbrandsdalen. De hadde gjerne bibelske motiver og representerer gullalderen i norsk billedvev og regnes som vår nasjonale vevskatt (https://kunsthistorie.com). I det nye Nasjonalmuseet henger det tre billedtepper fra denne rike gullalderen. Ifølge tekstingen til billedteppene er de imidlertid ikke vevet i Gudbrandsdalen, ikke en gang i Norge, men i Danmark-Norge. Ifølge Nasjonalmuseet kan de altså like gjerne vært laget på Fyn eller Jylland.
Anne Grete Solstad