Norge har tjent en formue på produksjon og eksport av olje og gass. Siden 2022 har staten attpåtil tjent enorme summer på økte energipriser, og har blitt kalt en (ufrivillig) krigsprofitør. Samtidig må mennesker andre steder i verden betale prisen, direkte gjennom høye energipriser og indirekte gjennom tap og skade som følge av klimaendringene.
Prisen for grønne investeringer i utviklingsland kan ikke være redusert bistand, økt statsgjeld eller menneskerettighetsbrudd.
Garanti for suksess?
