Som jeg savner de gamle postkontorene. Jeg sto med to kort i hånda, begge i konvolutt adressert Storbritannia. «Har dere frimerker?» «Jada,» kvitret dama og la to 20 grams Europa på disken, «det blir 60 kroner». Med to «mug shots» i hånda, en rosa gris (uten sammenligning for øvrig) og ei brun ku – klare til bruk, ble jeg stående og lure … Hva forteller frimerkene om Norge? Eller avsenderen? Og hva formidles til mottaker bortsett fra betalt porto?
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
