Som jeg savner de gamle postkontorene. Jeg sto med to kort i hånda, begge i konvolutt adressert Storbritannia. «Har dere frimerker?» «Jada,» kvitret dama og la to 20 grams Europa på disken, «det blir 60 kroner». Med to «mug shots» i hånda, en rosa gris (uten sammenligning for øvrig) og ei brun ku – klare til bruk, ble jeg stående og lure … Hva forteller frimerkene om Norge? Eller avsenderen? Og hva formidles til mottaker bortsett fra betalt porto?