DebattArbeiderpartiet

Gåten er løst

Jakten på hvor det gikk galt for Ap i valget kan avsluttes. Jonas Gahr Støre gir selv svaret i Nettavisen 6. juli i år. Strategien var å gå etter lillavelgerene, altså velgere som de tror kan gå fra Høyre til Arbeiderpartiet. Imens vokste matkøene, husleieprisene i byene gikk oppover til stadig nye høyder, kommunale boliger står til forfalls, bolighaiene kunne fortsatt leie ut svindyre drittleiligheter med politisk beskyttelse, eiendomsbaroner kjøpte stadig opp flere nye leiligheter og drev med det prisene enda mer oppover og de fattige ble enda mer fattige. Det er en grunn til at mange velgere har satt seg på gjerdet. De har gitt opp. Jeg håper at Ap strategene og den politiske ledelsen hiver ut PR-folka, setter seg ned i godstolen, setter på TVen og ser på «Petter – der ingen ville bo.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Skattepolitikk

Newspeak

Mesteren i Newspeak (Nytale), den britiske forfatteren George Orwell, mynta kjente nytaleuttrykk som «Krig er Fred», «Frihet er Slaveri» og så videre. Nå har han fått skarp konkurranse av vår finansminister Jens Stoltenberg: «Rettferdighet er skattefritak for de rike.» Gratulerer!.

Næringspolitikk

Raudts angrep på offentleg eigarskap

Raudts høgredreiing når stadig nye høgder. No føreslår stortingsgruppa å leggja ned det statlege investeringsselskapet Nysnø. For eit parti som stort sett har hatt eitt svar i næringspolitikken – statleg eigarskap – er dette ganske merkeleg. Ifølgje Raudt subsidierer Nysnø investeringar i private selskap der risikoen blir boren av skattebetalarane, medan gevinsten går til dei private eigarane. Dette er både direkte misvisande og heng ikkje på greip prinsipielt. Nysnø subsidierer ikkje investeringar i private selskap, men investerer på same vilkår som private aktørar. På vegner av staten får dei ein eigarposisjon i selskapa dei investerer i, og tek del i gevinsten på lik linje med andre investorar. Risikoen blir delt mellom Nysnø og dei private, og gevinsten blir delt tilsvarande.

Kina

Underlig kritikk, Stenvold

I en kronikk påsto eksdiplomat Thoralf Stenvold at Kina ikke vender ryggen til en regelstyrt verden forankret i FN og WTO. I mitt svar karakteriserte jeg denne fortellingen som en røverhistorie. Dette begrunnet jeg med henvisning til en rekke eksempler på at Beijing misligholder sine forpliktelser, etter forgodtbefinnende. I sitt tilsvar forklarer Stenvold at kronikken var en oppfordring om et norsk partnerbytte, til Kina, i anledning WTO-konferansen i mars. Han finner ikke plass til en diskusjon om et eneste av de fem eksemplene jeg ga på grovt handelspolitisk maktmisbruk fra Beijings side. Fakta må vike for en trang til å karakterisere motdebattanten som emosjonell. Stenvold velger så å krydre sitt tilsvar med en referanse til at bruddet på havretten som jeg viste til, er eneste gang Kina er dømt for folkerettsbrudd. Noen vil kanskje spørre seg om hvorfor den katastrofale utviklingen i menneskerettighetssituasjonen i Hongkong ikke er fulgt opp av en internasjonal domstol.