DebattArbeiderpartiet

Gåten er løst

Yngve Werner Monrad (Rødt-medlem)

Jakten på hvor det gikk galt for Ap i valget kan avsluttes. Jonas Gahr Støre gir selv svaret i Nettavisen 6. juli i år. Strategien var å gå etter lillavelgerene, altså velgere som de tror kan gå fra Høyre til Arbeiderpartiet. Imens vokste matkøene, husleieprisene i byene gikk oppover til stadig nye høyder, kommunale boliger står til forfalls, bolighaiene kunne fortsatt leie ut svindyre drittleiligheter med politisk beskyttelse, eiendomsbaroner kjøpte stadig opp flere nye leiligheter og drev med det prisene enda mer oppover og de fattige ble enda mer fattige. Det er en grunn til at mange velgere har satt seg på gjerdet. De har gitt opp. Jeg håper at Ap strategene og den politiske ledelsen hiver ut PR-folka, setter seg ned i godstolen, setter på TVen og ser på «Petter – der ingen ville bo.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Eu

Omskif­te­lege argument

«Hvilke vesentlige argumenter bruker ja-sida i dag, som de ikke brukte i ’72 og ’94», spør Arild Rønsen 28. august. Eg har hug til å stelle eit liknande, men likevel heilt anna spursmål: «Kva for vesentlege argument bruka nei-sida i 1972, som dei ikkje bruka i ’94 og ikkje brukar i dag?» Eg var nei-mann i 1972 av di konstateringa av at EEC/EF var «ein europeisk rikmannsklubb» vog tyngst. For dét var «Dei indre seks» – Tyskland, Frankrike, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg. Rike vesteuropeiske land. Berre Italia var søreuropeisk. Ingen austeuropeiske. Medlemskap hadde vore fundamentalt annleis om det Europeiske Fellesskap hadde vore eit verkeleg europeisk fellesskap, sa nei-rørsla den gongen. I 1994 var EF på veg dit. Dei siste toogtjuge åra har EU vore nettopp eit verkeleg europeisk fellesskap, dei siste tretten med åtteogtjuge medlemsland. Men nei-sida har lagd det gamle hovudargumentet sitt vekk.

Ragnar Nordgreen
Russland

Et svar til Nei til atomvåpen

20. august ble jeg utestengt fra organisasjonen Nei til atomvåpen. Organisasjonens styreleder skriver i gårsdagens Klassekampen at saken ikke handlet om hva jeg har gjort gjennom femti år. Slik ble ikke saken ført. De skriver at jeg ikke kunne sitte «i styret». Vedtaket utestengte meg som medlem, etter 44 år, på bakgrunn av et varsel om en reise til Russland i mars der jeg møtte Den russiske fredsstiftelsen. Deretter ble det lagt fram et forslag til framtidig praksis: et krav om forhåndsgodkjenning fra styret av kontakt med russiske myndigheter.

Tore Nærland
Omsorg

Skammelig, Oslo byråd

Det borgerlige byrådet har åpnet opp for konkurranseutsetting av sykehjem. Lovisenberg diakonale stiftelse kommer med en alvorlig bekymringsmelding: Modellen gir konkurransefortrinn til leverandørene med de dårligste pensjonsordningene. De ideelle leverandørene får mindre penger til bemanning, fagutvikling og nye løsninger. Det er skammelig at de private firmaene med de dårligste pensjonsordningene i dette viktige og krevende yrket, skal kunne utkonkurrere ideelle eller kommunale aktører som har bedre pensjonsordninger for sin ansatte. Det vil også gå over de hjelpetrengende som bor på sykehjem.

Anne Kjølstad