Det er politikken det er noe i veien med. Ikke noen rikinger i partiledelsen.
Hvorfor er jeg, i likhet med så mange andre som heller ikke stemmer Ap, så opptatt av Arbeiderpartiets ve og vel? Fordi vi skjønner at uten et sterkt Ap vil en varig venstredreining i norsk politikk være en umulighet.
Allerede abonnent? Logg inn
Bondens «inntektsgap» omtales temmelig presist som 63.000 – målt mot medianlønna i Norge, som er drøyt 700.000, eller kanskje mot industriarbeiderlønna på 638.000. I NRK heter det gjerne at bonden tjener 63.000 mindre enn «andre», mens TV 2 i det minste legger til et «sammenlignbare grupper» (hva nå det måtte være). «Bonden» kan være så mangt. Noen av dem er mangemillionærer, andre har knapt råd til å kjøpe egenprodusert melk. Tallene tilsier uansett at bonden i det minste tjener 580.000 – som er mye mer enn hva veldig mange «andre» tjener. Ta de som nå er i streik: Gjennomsnittslønna for reinholdere er litt under av 500.000. Kokkene tjener mellom 490.000 og 540.000. Butikkmedarbeiderne tjener i underkant av 520.000, og helt på bånn ligger bartenderne, som har en årslønn på i underkant av 470.000.
Arild RønsenUnder mobiliseringa til årets 1. mai betalte arrangørene for en annonse som viste bilde av et 1. mai-tog i svart/hvitt. Parolen var ikke til å misforstå: «Stans rustningsspiralen!» Dette tenker jeg på, når jeg hører statssekretær i Forsvarsdepartementet, Marte Gerhardsen (Ap): «Den beste måten å unngå krig på, det er å gjøre kostnadene ved å gå til krig så høy at den vurderes som ikke aktuell. Så det at vi viser at Europa står sammen, at vi er sterke, at vi bygger opp vår egen forsvarsevne, det tenker jo vi er den beste måte å unngå konflikt og unngå krig på.» Hun får følge av Marianne Riddervold, forsker ved Arena, senter for Europaforskning. Med utgangspunkt i Ukraina-krigen og mulige svekkede sikkerhetsgarantier fra USA, sier hun: «Da må jo Europa nødvendigvis ruste opp.» Jeg spør med Mikael Wiehe: Är vi alldeles säkra på det? Som svar på forbundskansler Friedrich Merz’ uskikkelig oppførsel, truer Donald Trump med ikke å utplasseres Tomahawk kryssermissiler i Tyskland.
Arild RønsenNår jeg snakker med folk i den mangfoldige fredsbevegelsen – og det gjør jeg stadig – merker jeg for tida en form for fatigue. Et enstemmig storting vedtar at forsvarsbevilgninger på 1024 milliarder om ti år skal være 1624 milliarder (2025-kroner), en eksplosiv økning på 600 milliarder kroner. Og mange av oss tenker – tar det aldri slutt? Skulle dette virkelig bli det endelige svaret med to streker under, at våpen er veien til fred? Det er nok ikke annet enn et lønnlig håp, men det kunne hjelpe litt, om i det minste én av sosialistene på Stortinget kunne skrive en kronikk og fortelle oss at sånn er det ikke! Vi har en drøm, kall det gjerne visjonen om en høyere himmel, om at vi en dag skal kaste alt militært utstyr på havets bunn! Menneskeheten er ikke skapt for å ta livet av hverandre! Hvor lenge skal vi fortsette å kaste penga inn i død og fordervelse, når vi har mer enn nok ressurser til at alle mennesker på jorda skal kunne leve verdige liv, om vi bare prioriterer annerledes? Naive og virkelighetsfjerne tanker? Egentlig ikke – for er det én ting historia har lært oss, så er det at mer våpen fører til mer krig. Den lærdommen er faktisk udiskutabel. Jeg styrer godt unna «Adresse Wien» i tv-ruta, men som langt mer enn normalt interessert i musikk gjør meg selvfølgelig noen tanker omkring Eurovision Song Contest (ESC). Det er en skam at vi deltar så lenge dagens Israel får være med, men på et mer overordna plan: Hvem ville merka det, om vi slutta å sende norske bidrag, så lenge konkurransen er så umusikalsk tonedøv som den er? ESC-eksperter liker å snakke om hvor spennende det er å få vite «hva Europa lytter til». Men sånn er det jo ikke.
Arild Rønsen