Festivalkonsert

Jeg tror

Trosbekjennelser under Kirkemusikkfestivalen, fra renessansen og helt fram til i dag.

Magnus Andersson
CREDO: Oslo domkor serverte trosbekjennelser på programmet. Foto: Anders LilleboCREDO: Oslo domkor serverte trosbekjennelser på programmet. Foto: Anders Lillebo

Oslo domkor

Vivianne Sydnes (dirigent), Kåre Nordstoga (orgel)

Album

Verk av Palestrina, Pärt, Martin, Rautavaara, B. Morten Christophersen (urfremføring)

Oslo domkirke, 7. september

Trosbekjennelser av forskjellig slag var tema for denne kvelden under årets utgave av Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival. Og urfremføringen av B. Morten Chrisophersens Credo, et credis (Jeg tror, og du tror) var grunnen til at jeg pekte meg ut nettopp denne konserten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Festivalrapport

Stemning til salgs?

Geese er både et kontroversielt markeds­føringsfenomen og «rockens redningsmenn».

Kommentar

Sunt og usunt

I juni skreiv jeg en kommentar om Cmat, Olivia Rodrigo og det smale rommet kvinnelige popstjerners kropper fortsatt blir skvist inn i. Egentlig tok jeg også med Ariana Grande som eksempel – men så tok jeg henne ut igjen. Men denne uken kom nyheten om at Grande, midt i albumslipp, tar pause fra offentligheten. Grunnen? «Endless, ongoing public scrutiny». Grande er vant til å bli dissekert ned til den minste detalj: De siste tolv årene har hun vært en av klodens største popstjerner. Likevel har noe endret seg. Da hun slapp albumet «Eternal Sunshine» våren 2024, og deretter var å se på kino i «Wicked», var hun blitt tynn.

Essay

Gjennom speilet

Gjennom en snart 50 år lang karriere har Robert Smith reist gjennom verdener via bokhylla.