Min indre 19-åring er begeistret. 19-åringen i huset likeså. Det er bare å konstatere at Olivia Rodrigo har laget et rocka popalbum til glede for alle som har vært, er, eller snart kommer til å bli myndig tenåring. Det er fristende å sitere Sigrid Undset: «Menneskenes hjerter forandrer seg aldeles intet i alle dager» – vel vitende om at det her bare er delvis sant. For selv om det er mye hjerte og smerte på Rodrigos andrealbum, handler det også om en foredling av noen av den moderne popens kjerneverdier, musikalsk gjenbruk (hei, 90-tallet), og artistens personlige bekjennelser, fritt åpne for tolkning.
Olivia Rodrigo har ikke bevegd seg langt fra suksessformelen på «Sour». Men hun er blitt eldre og beskere.