For to år siden skrev jeg et innlegg i Klassekampen dagen etter valget. Da var jeg glad for venstresidens seier, men også bekymra, for det ante meg hva som kunne skje. Jeg skrev: «Jeg håper venstresida, spesielt Ap, skjønner at nå må vi levere ordentlig god venstresidepolitikk som gjør en forskjell for folk i hverdagen deres, ellers er det huttetu og good bye om 4 år.»
Så er det kanskje huttetu og good bye allerede.
Hva er Aps problem? Jeg vil si det er så enkelt som at de ikke fører venstresidepolitikk og at ledelsen ikke har bakkekontakt. Mer konkret: At de ikke utvider velferdsstaten til å inkludere tannhelse, at de ikke øker sosialstøttene, studiestøtta og pensjonene nevneverdig, at de ikke tar tak i boligpolitikken, at de ikke tar kontroll over strøm- og matvareprisene. Dette, kombinert med skandale på skandale, gjør at folk ikke vil stemme på Arbeiderpartiet. Det er hundre prosent fortjent.
Under valgkampen i 2021 snakket Støre som en gammel Ap-er, fra den tida de faktisk var sosialdemokrater som rulla opp velferdsreform på velferdsreform. Jeg fikk faktisk litt troa. Litt seinere samme år så vi en regjering som ikke ville ta kontroll over strømprisene og som syntes SV ble for radikale i sine forslag for å få til en profittfri velferd. Jo da, vi ble imponert over lakseskatten, men ellers er det pinlig skralt.
For hver dag som går uten at sosialhjelpssatsene ikke heves, er det faktisk noen som skal leve på de satsene. For hver dag tannlege er sinnssykt dyrt, er det noens tenner som verker. Bekymringer og psykiske plager vokser for hver dag som går fordi regjeringen ikke tar ordentlig tak for å hjelpe folk med økonomien. Det er ikke et spill, det er ikke teori. Det handler jo om liv, det her. Liv som kunne vært annerledes med en annen politikk. Dette virker det som at Arbeiderpartiet rett og slett ikke forstår.
Jeg hadde skammet meg noe så grovt, jeg, om jeg satt der med makten til å styre landet, og så la folk seg sultne og syke av bekymring over regningsbunken sin på min vakt. Om partneren min attpåtil drev og tjente hundretusener ved å kjøpe og selge aksjer i våpenprodusenten Kongsberggruppen, altså, wow. Det bare finnes ikke ord som rommer den dype, dype skammen jeg ville følt over meg selv hvis jeg var i den posisjonen.
Støre snakker om å stille som statsministerkandidat ved neste valg. Hvorfor i alle dager vil han det? Hva er det han ser? Han ser at Ap gjør dårlig valg på dårlig valg, og Støre blir av mange pekt på som en av grunnene til det. Etter så mange valg kan man tenke at det kanskje stemmer.
Jeg har skrevet det før, og jeg mener det fortsatt: Vi på venstresida bør kreve at hver eneste person i ledelsen i det partiet byttes ut med noen som ønsker å føre Arbeiderpartipolitikk. Hvis man ikke bare fyrer inn den neste generasjonen politiske broilere som står og sikler etter sin sjanse til å få makt, da. Hvor dypt stikker ukulturen?
Noe må skje . Arbeiderpartiet slik det er i dag, er en gave til norsk høyreside og en knusende hammer for norsk venstreside. Velgerne som våger å tro på deres fine ord om fellesskap og vanlige folks tur, blir bedratt. Bedrag fører til bitterhet. Man føler seg dum, naiv og skammer seg over det. Slik knuser man et folks håp om noe bedre. Slik knuser man folks tiltro til venstresidas prosjekt.
Å stemme på venstresida er ikke en plikt folk har, eller noe man skal gjøre fordi det er moralsk riktig. Skal venstresida fortjene stemmene, så skal folk merke at det betyr noe. De skal merke at nå, når venstresida styrer, så blir faktisk ting bedre. Det er i grunn ikke så mye å forvente, det er jo det de lover.