I et valgår der både renter og matpriser har skutt i været og folk ser seg nødt til å stemme med lommeboka, kan kulturpolitikken fort forsvinne langt ned på lokalpolitikernes talekort. Men i noen av landets kommuner kan drømmen om et kulturhus eller misnøyen med kunsten på torget bli avgjørende for det sittende kommunestyret.
Klassekampen har lett land og strand
etter kulturpolitiske kampsaker.
Benkpress i steinbyen
- Hvor: Ålesund i Møre og Romsdal
- Hva: Et kunstprosjekt som skulle sprite opp byrommet har skapt rabalder i valgkampen.
Visjonen var vakker: Lite brukte plasser i Ålesund sentrum skulle få nytt liv. Ti kunstnere skulle utforme sitte- og møteplasser i byens lite innbydende åpne rom, og både Koro, kommunen og fylket samarbeidet om prosjektet. Da de første to kunstnerne ble presentert i Sunnmørsposten i juli, var stemningen høy: Med treets lune egenskaper ville arkitekt Jørgen Stavseng og Ålesund-kunstneren Simon Wågsholm skape en kontrast til steinbyen Ålesund.
Men steinbyens innbyggere kjøpte ikke kommunenes visjoner om «sanselige byrom»: De ville heller ha benker i jugendstil. Snart raste debatten: Er tømmerstokker kunst? Og er de verdt prosjektets seks millioner? En knapp uke etter første intervju stilte kunstnerne på nytt opp i Sunnmørsposten: «Noen har tydeligvis fått ødelagt norgesferien sin av dette kunstprosjektet», sa Wågsholm.
– Vi brukte omtrent to uker på å montere opp benkene, og jeg tror tre timer hver dag gikk til å forsvare prosjektet. Det var ikke den mest behagelige situasjonen jeg har vært i, sier han til Klassekampen.
Det ble fort en debatt om sløsing av offentlige midler – men av de seks millionene til prosjektet skulle bare 2,5 fordeles på de ti kunstnerne, påpeker Wågsholm.
– Jeg driver fortsatt og forklarer folk på gata at ikke hver tømmerstokk koster 250.000.
Men dét demper ikke gemyttene til de ivrigste kritikerne.
– Det er blitt valgkampsak av hele greia. Ap, som har ordføreren, må forklare at dette er et ledd i byutviklingen. Frp har tatt det inn i sitt program. De skal ha nye sykehjemsplasser, ingen bomring og ingen tømmerstokker.
Riktig: Under punktet «sløsing av offentlige midler» på Frp Ålesunds nyhetssider finner man kunst i offentlig rom. Men tross debattens hete bruker folk benkene hver dag, ifølge Wågsholm.
– Jeg har observert motstandere sitte på dem og diskutere hvor idiotiske de er, ler han.
Kulturhusets lange skygge
- Hvor: Gjøvik i Innlandet
- Hva: Et kulturhus vedtatt i 2019 er fortsatt ikke bygget.
Et bilde av et folketomt Gjøvik sentrum gikk sin seiersgang på sosiale medier og i landets aviser i sommer. Hvor hadde alle gjøvikenserne blitt av? Kanskje var de reist til Lillehammer – et annet foto viste nemlig en travel handlegate i nabobyen. Årsaken: «Det er drittkjedelig i Gjøvik!» ifølge en ung kvinne i et kommentarfelt. «Til og med Moelv har mer liv!».
Kommunens politikere har ikke brukt akkurat de ordene i begrunnelsen for å bygge et nytt kulturhus i byen, men håpet er at Gjøvik skal kunne konkurrere med de andre mjøsbyene. Allerede for fem år siden vedtok de at et kulturhus skulle oppføres, men det har latt vente på seg.
– På folkemunne sier man at Fredrikstad er plankebyen, og rundt kafebordene her oppe sier man at Gjøvik er plansjebyen. Det har ikke manglet på plansjer om storstilte kulturhus som nærmest kaster skygger over Mjøsa, sier Erik Sønstelie, redaktør i Oppland Arbeiderblad.
Årets kommunevalg bli avgjørende, tror han. Sp, som styrer nå, og Høyre vil bygge kulturhuset i samarbeid med private aktører, mens Ap og venstresida vil ha det hele i kommunens eie.
– Det er flaskehalsen: offentlig versus privat. CC Eiendom, handelsstandens mekka her i byen, ville gjerne bygge dette huset. Det ville også Kai Mikalsen, kapitalisten i byen, som har bygget seg opp her. Han har store planer for sin barndomsby.
Hvis venstresida vinner valget, vil ikke Gjøvik få noe kulturhus som kaster skygger over vannet, tror Sønstelie.
– Det blir åpenbart et mindre prosjekt. Det er min tolkning.
– Vil det i løpet av de neste fire årene stå et kulturhus i Gjøvik?
– Jeg er usikker på det. Spadestikket skulle vært tatt for flere år siden, men i dag vet ingen hvor eller når det kan settes.
Hockeyhallens framtid
- Hvor: Fredrikstad i Viken
- Hva: Hockey-hallen Arena Fredrikstad ble vedtatt i 2016, men er nå oppe til debatt igjen.
Også i plankebyen sliter politikerne med å innfri gamle løfter. Debatten om storstilte Arena Fredrikstad har dominert valgkampen, skal vi tro innholdsredaktør i Fredriksstad Blad Jon Bjørge Jacobsen.
– Dette er en lang affære i Fredrikstad-politikken – allerede i 2011 forelå de første skissene til en ny hockey-hall til Stjernen Hockey, sier han da Klassekampen ringer.
Og så har det som så ofte skjer i lokalpolitikken, skjedd, mener redaktøren.
– Kostnadene har løpt underveis. I 2016 gikk flertallet i bystyret inn for å realisere arenaen, og det var full jubel og kake hos Stjernen. Men siden da har kommunens økonomi blitt anstrengt, og noen har tatt til orde for å droppe planen i sin helhet. I 2021 kulminerte det med et prisanslag tett på 900 millioner.
De siste månedene har Stjernen Hockey presset partiene knallhardt, mener Jacobsen.
– Saken har fått en veldig aktualitet – litt til min overraskelse. Det er mange saker som har brei appell i byen: økte forskjeller, barnefattigdom, de mange som står utenfor arbeidslivet. Men Arena Fredrikstad har vært den store saken.
Stjernen Hockey – klubben som har vært i eliteserien siden 1974 – har mobilisert: Så seint som på onsdag holdt supporterklubben Red Beavers en markering hvor de satt et symbolsk spadetak på den planlagte tomta, forteller Jacobsen.
– Hva står på spill dette valget?
– De fleste partiene er positive til en arena. Det som skiller dem, er hvor mye det kan koste. Ytterpunktene er byens største partier, Høyre og Ap. Høyre har satt grensa for kommunens bidrag til 200 millioner, mens Ap mer eller mindre har lovet å realisere dette uansett.
Dronninga i dalen
- Hvor: Vågå i Innlandet
- Sak: Ordfører kjøpte kunst uten å orientere kommunestyret.
I Vågå nord i Gudbrandsdalen var det stor stas da selveste dronning Sonja stilte ut på det lokale kunstgalleriet Ullinsvin i juni, og under åpningen ble Hennes Majestet hedret med tale fra kommunens ordfører Harald Sve Bjørndal (Bygdalista): Besøket befester Vågå som et kultursentrum, hevdet han.
Men det var ikke bare for kommunen det ble god butikk av besøket. I august ble det kjent at ordføreren hadde slått til på vernissasje og kjøpt fire Sonja-verk til kommunens nye eldrehjem. Prislapp: 500.000 kroner.
Var det dronningas ærefulle tilstedeværelse som fikk ordfører Bjørndal til å bla opp? Arbeiderpartiets kommunestyregruppe i Vågå har i alle fall hevdet at kunstkjøpet framstår som en spontan handling. De fikk nemlig først vite om kjøpet da de leste om det i Gudbrandsdølen Dagningen.
– Jeg kjøpte ikke maleriene, jeg reserverte dem. Både kommunedirektøren og arkitektene til eldrehjemmet så dem, og det var direktøren som formelt kjøpte maleriene. Men i en slik situasjon må du handle raskt, sier Bjørndal.
Det var angivelig flere som oppfordret ham til å komme på banen under åpningen:
– Folk ble rett og slett fengslet av maleriene. De er flotte, og jeg har fått mange positive tilbakemeldinger på at de eldre kan få glede av dem.
– Og så har verkene motiv fra Vågå?
– Det er en serie malerier inspirert av Vågå. Det var fristende. Nå har kommunen mye kunst, og vi har hatt en debatt om kunsten i kommunens eie før. Men nå kokte det ned til det formelle.
Bjørndal tør ikke spå om debatten vil få noen betydning for valgresultatet.
– Det er nå gjort. Men det er en kulturinteressert bygd, så man skal ikke se bort fra det.
Kråkeslott i det blå
- Hvor: Senja i Troms og Finnmark
- Hva: Kulturhuset Kråkeslottet er solgt, og den nye eieren vurderer å rive.
Første gang musiker Pål Moddi Lue sto på scenen på Kråkeslottfestivalen, var han 18 år og visste knapt opp og ned på en gitar, om man skal ta hans ord for det. I de nesten 20 årene som har gått siden, har han vært med å arrangere festivalen i det ærverdige gamle fiskebruket Kråkeslottet ytterst på Senja. I 50 år har huset vært brukt som privat kulturhus – men det er ikke sikkert det blir flere.
I sommer ble Kråkeslottet solgt fro 17,5 millioner til Norrønas datterselskap Norrøna Hvitserk, som planlegger et hotell i det gamle fiskebruket – eller på plassen hvor det gamle fiskebruket nå står.
– Spørsmålet er om de skal rive alt først eller bygge videre på det gamle. Vi vet ennå ikke hva den nye eieren ønsker å gjøre med huset. Eller om de får lov til det, sier Lue til Klassekampen.
Kråkeslottet ligger i en såkalt hensynssone, men bygget er ikke fredet. Hva som blir enden på visa, vet ennå ingen, men i lokalavisene har det vært flust av debattinnlegg gjennom sommeren.
– Det er en form for kollektiv depresjon akkurat nå. Det er så mange som har lagt tid og energi inn i å få det huset til å leve gjennom flere tiår, sier Knutsen.
Det er ikke sikkert de trenger å sørge, skal vi tro selskapets styreleder Jørgen Jørgensens uttalelser i Folkebladet: «Jeg vil ikke si at det er over for Kråkeslottfestivalen og de arrangementene som har vært der ute.» Men huset er heller ikke mulig å bevare uten store investeringer, ifølge ham.
Rives huset, vil det være en tragedie, ifølge Pål Moddi Lue.
– Kråkeslottet er jo en nasjonal kulturskatt. Hadde det ligget i Oslo, hadde det vært freda ned til hver eneste spiker for lengst.
Svalestup i Stjørdal
- Hvor: Stjørdal i Trøndelag
- Hva: En utbygger vil rive et vernet trehus i sentrum.
«Maybe there is no treasure?» spør taxisjåføren med klingende trønderaksent: «Maybe the destination is the treasure.» En actionhelt à la Indiana Jones jakter erkebiskopens etterlatte skatt fra 1500-tallet, da kista under middelalderborgen i Stjørdal viser seg å være tom. Men hva gjør vel det når man befinner seg på en så fin plass? På noen sekunder er Indiana Jones forvandlet til en severdighetssulten amerikansk turist på Stjørdal-turné.
Reklamesnutten for byen er betalt av blant andre Vennatrø Gruppen, eiendomsselskapet som eier store deler av Stjørdal sentrum. De har interesse av å selge inn byen som en turistdestinasjon – men nå har de søkt om å få rive ett av husene som ifølge mange gir byen særpreg.
– Løvsethstua står der som en ensom svale og vitner om en annen tid, sier Jon-Arild Johansen.
Han er avdelingsleder på Stjørdal museum og er kritisk til den foreslåtte rivingen. Vennatrø Gruppen vil sette opp nærings- og kontorbygg der det vernede huset i jugendstil står nå, og i sommer har det gått varmt i debattspaltene i lokalavisa. SV lokalt har motsatt seg riving.
– Stjørdal sentrum er preget av etterkrigsbyggingen, med kontor- og leilighetsbygg, høyhus og bokshus. Det er moderne bygninger med mye betong og glass. Byen tåler å være litt rufsete, at ikke alt er klin likt, sier Johansen.
Et museum i Midtbyen
- Hvor: Trondheim i Trøndelag
- Hva: I kommunen diskuteres det hvor et nytt museum for kunst og form skal ligge.
Ingen stor norsk by med respekt for seg selv later til å komme utenom dette spørsmål: Hvor skal museet ligge? I Trondheim har debatten om et nytt museum for kunst og form pågått i årevis allerede, og det er bestemt at Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Trondheim Kunstmuseum skal slås sammen. Museene i Sør-Trøndelag ønsker seg et nytt bygg på Leuthenhaven i Midtbyen, der det i dag ligger en parkeringsplass. Et praktbygg for kunst midt i sentrum, høres ikke det flott ut?
Jo, og det var også anbefalingen i en utredning i mai i år. Men flere hevdet snart at utredningen var full av mangler, og 31. august vedtok bystyret enda en utredning, denne gangen med fokus på å bli værende i de gamle museumsbyggene.
En av dem som håper på en sånn løsning, er Trondheim-kunstneren Kjell Erik Killi Olsen.
– Alle vil gjerne ha et fantastisk sted for kunst, kunstdesign og håndverk, men vi kan ikke ha et museum som ikke har budsjett til å kjøpe inn ting, sier han.
Olsen ser helst at de gamle museumsbygningene blir bevart og pusset opp til dagens standard.
– Se hva som har skjedd i Oslo: Nasjonalgalleriet står tomt og koster en helvetes masse penger i vedlikehold. Budsjettet må brukes på å bygge en samling for framtida, sier Olsen.
Motargumentene er mange, blant annet at museene nå kun får vist stusselige to prosent av sine 40.000 verk.
– Man snakker om den fantastiske samlingen, og den er for de unge. Men vi som er eldre har lyst til å se nye ting!
Rånere på runde
- Hvor: Vennesla i Agder
- Hva: En urgammel debatt om råning i sentrum har fått nytt liv i valgkampen.
Øvrebø i Vennesla kommune må ikke forveksles med andre søvnige bibelbelte-tettsteder i Agder. Nei, bosetter du deg her, må du forvente støy iblant, som en VGS-elev formulerte det i Fædrelandsvennen tidligere i sommer. Her er gatene sorte av hjulspor, og i helgene dundrer musikken fra overdimensjonerte anlegg inn gjennom bygdefolks soveromsvinduer.
Men ikke alle er enige i at det er prisen å betale for å bo i idylliske Vennesla, og i årets valgkamp har Venneslas rånere havnet på dagsorden nok en gang. I 50 år har miljøet samlet seg i Øvrebø til rånetreffet «Ronda» natt til 17. mai. Men i år satte politiet foten ned og avlyste det hele, med sikkerhet som begrunnelse. «De får nok aldri stoppet Ronda, uansett hvor hardt de prøver», uttalte en anonym råner til NRK den gang.
– Siden har de lett etter andre steder å råne, sier Andreas Ingebretsen, kommunestyrerepresentant for Frp i Vennesla.
Denne valgkampen foreslo de å gi rånerne en egen plass.
– I stedet for at råning eller drifting skal foregå på bilvei og parkeringsplasser ved kirker og butikker, må vi finne et eget område rånerne kan bruke. Vennesla har store ambisjoner for fritidsaktiviteter, og jeg skulle ønske man hadde samme ambisjoner for dem som har bil som sin hobby. De trenger en plass å være, sier Ingebretsen.
Ikke alle er enige i det.
– Det vil være kostbart og legge beslag på mye natur. Jeg vil heller la de få den natta til 17. mai, sier Venneslas SV-representant Solfrid Lerbekk.
Hun bor på Øvrebø – og kan bekrefte at situasjonen eskalerte etter politiets råne-nei. Men hun er ikke bare negativ til hobbyen av den grunn:
– Noe må man jo holde på med. Det er ikke så veldig mye annet i denne bygda.