Det var med stor glede og noen tårer i øynene at jeg flere ganger denne valgkampen har lest at Høyre vil gjeninnføre prioriteringen av kunnskap i osloskolen om de vinner valget. De siste åtte årene har vi tidligere og nåværende elever i osloskolen nemlig vært frarøvet all læring. Det har vært helt uutholdelig.
Jeg husker det som det var i går. Året var 2015, og venstresiden hadde nettopp overtatt makta i hovedstaden. Jeg var en naiv åttendeklassing som trodde et rødgrønt byråd var gode nyheter for skolen og sykkelveiene. Lite visste jeg hva som kom til å skje. Hadde jeg bare visst, kunne jeg kommet meg vekk.
Dørene sparkes inn mens norsklæreren snakker om setningsanalyse. Et dusin spinkle menn i turtleneck marsjerer inn i klasserommet. Norskboka, oppgaveheftet i matematikk og pennalet mitt blir konfiskert og lagt ned i tøyhandlenettene deres. Som en hånlig kompensasjon får jeg et eple, en utgave av det kommunistiske manifest og et legosett. Jeg ser forvirret på klassekameratene mine, mens det største medlemmet av hipsterbanden går mot kateteret. Han forteller oss at byrådet hadde vedtatt å fjerne kunnskap i skolen. Etter den skjebnesvangre dagen har det bare gått nedover. Ikke bare har jeg lært mindre – jeg har glemt alt jeg kunne.
De siste fem årene av skolegangen min var helt blottet for kunnskap, læring og kompetanse. Skolen gikk fra å være et sted hvor jeg ble stresset syk for mitt eget beste – så jeg kunne lære mer, til et sted hvor jeg fikk et sunt og mettende måltid, fikk omsorg og kjærlighet fra voksenpersoner og ble eksponert for folk med annerledes bakgrunn enn meg, så jeg ble en mer åpen og inkluderende person. Det har ødelagt livet mitt.
Jeg våkner fortsatt om nettene med kaldsvette, mens jeg roper ut om skolebidragsindikatorer og mestringsnivåer på nasjonale prøver. Jeg får hjertebank av å tenke på at vi kan få fire nye år med et byråd som ikke kutter i skolebudsjettene for å effektivisere driften. Marerittene mine domineres av politikere som heller vil gi gratis aktivitetsskole og lunsj til barna våre enn å kutte skattene til de rikeste. Jeg håper sterkt at kunnskap blir lovlig igjen.
