Kommentar

Japansk paviljong

Når hovedfilmene i Venezia svikter, er det godt vi har restaurerte japanske klassikere.

Bevegende: Konsertfilmen «Ryuichi Sakamoto | Coda», laget av den japanske komponistens sønn kun måneder før han døde, gjorde inntrykk. Foto: Neo Sora/MUBIBevegende: Konsertfilmen «Ryuichi Sakamoto | Coda», laget av den japanske komponistens sønn kun måneder før han døde, gjorde inntrykk. Foto: Neo Sora/MUBI

I torsdagens reisebrev fra filmbiennalen i Venezia klagde jeg over den begredelige standarden på festivalens matservering. Siden da har jeg kommet opp med en løsning: På samme måte som kunst- og arkitekturbiennalene går på nasjonal rundgang annethvert år, kunne også «restaurantene» og «kafeene» blitt kuratert av kokker fra ulike land – bare at landene hvert eneste år var Japan, Frankrike og Italia.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

At kunst­ver­denen også er et livsstils­fe­nomen, er godt kjent. Nå har galle­ris­tene dessuten entret restaurant- og hotell­bran­sjen.

Spielbergs ønskedrøm om et nytt medie­fel­lesskap er ufattelig regressiv.

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.