Særaldersgrensene er med dette å erklære død, kun navnet står igjen. Dette er den eneste mulige konklusjonen etter å ha sett løsningen som partene i offentlig sektor kom fram til i slutten av august.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentI Klassekampen 13. mars tar 19 SV-ere til orde for å blant annet ta krafta av børs og knytte prissettingen til produksjonspris. Det vil vi som miljøorganisasjon advare mot. Vi kan med sikkerhet si at en politisk bestemt lav strømpris knyttet til produksjonskostnad vil øke forbruket og gjøre energisparingstiltak ulønnsomme. I lys av naturkrisen vi står overfor, er det ikke veien å gå. Å sette strømprisen til produksjonskostnad vil trolig få dramatiske konsekvenser for naturen og fjerner insentivene for energisparing. Årsaken til dette er at selv når det er mangel på vann i magasinene eller lite kapasitet i nettet, vil produksjonsprisen være den samme.
Karoline AndaurDenne helgen er det landsmøte i SV. Siden sist partiet hadde landsmøte er EU-spørsmålet ytterligere aktualisert med Trump på turbo i Det hvite hus. Mer enn noen gang er det nødvendig at de liberale demokratiene står sammen, for uten det liberale demokratiet kan ikke et parti som SV kjempe for gjennomslag for sakene sine, for eksempel klima og fordeling. En meningsmåling i Altinget forrige uke viste at 34 prosent av SVs velgere er for EU-medlemskap. I onsdagens (12. mars) meningsmåling i Aftenposten, VG og Bergens Tidende, er tallet 20 prosent for medlemskap. Det reelle tallet ligger kanskje et sted imellom. I befolkningen som helhet er ja-siden i vekst. Selv om det skulle være det laveste tallet EU-tilhengere blant SVs velgere som er riktig, altså 20 prosent, betyr det at SV, om velgerne oppfatter EU-saken som viktig nok, kan miste hver femte velger på sitt innette nei-standpunkt, ikke bare til EU-medlemskap, men til EØS-avtalen.
Håvard SyvertsenVladimir Putins trugsmål mot alle som kritiserer «spesialoperasjonen» i Ukraina, har skremt. Dei få som ikkje held munn, lever farleg. Blant desse er også prestar i Den russiskortodokse kyrkja. Den øvste kyrkjeleiaren, Moskva-patriark Kirill, har spelt ei viktig rolle i å legitimera krigen som han jamvel har kalla ein «heilag krig». Klassekampen skriv at den russiskortodokse kyrkjelyden Hellige Olga i Oslo har kjøpt eigedomar sentralt i Oslo, med utsikt til regjeringskvartalet. Eg skal ikkje spekulera i om slike bygg ein dag kan bli utnytta av russiske tenester. Fader Kliment som er underlagt Moskva-patriarkatet, har for sin del ikkje spreidd Kirills idear om «heilag krig». Prestar som i Russland opponerer mot krigen og patriarken, lever derimot svært farleg.
Johannes Morken