John Solberg har delt denne artikkelen med deg.

John Solberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattRettssikkerhet

Er Økokrim en domstol?

Petter Gottschalk (Professor emeritus, ­Handelshøyskolen BI)

Etter Økokrims fiasko i Transocean-saken ble virksomheten evaluert. Riksadvokatens rapport om saken viste store mangler i ledelse og store hull i kompetanse. De dyktige forsvarsadvokatene var faglig overlegne statsadvokatene fra Økokrim. Derfor gjorde aktoratet et tappert forsøk på å hyre inn forsvarsadvokater for å styrke Økokrims kompetanse i retten.

Siden den gang har Økokrim tatt på seg mindre krevende saker. Det viser min gjennomgang som er publisert i «Journal of Economic Criminology». Kanskje er Økokrim villig iblant til å titte på kompliserte og krevende saker, men de tar dem ikke lenger til retten, der Økokrim er forpliktet til å bevise skyld utover enhver rimelig og fornuftig tvil. Et eksempel var Jo Lunder i Vimpelcom. Trolig blir Ola Borten Moe et nytt eksempel.

Nå etterlyser mange at Økokrim skal ta en titt på Anniken Huitfeldt. Kanskje gjør Økokrim det, men de kommer neppe til å trekke henne for retten. Økokrim er klar over at de vil tape kunnskapskonkurransen mot forsvarsadvokatene.

Når Økokrim nå ser på Ola Borten Moe og kanskje også Anniken Huitfeldt, da blir det etterforsking, men ingen rettsprosess. Økokrim har en særegen status som særorgan, hvor de selv velger hva de beskjeftiger seg med. De kan holde på med en sak så lenge de har lyst. De bryr seg ikke om det mangler skjellig grunn til mistanke dersom de får lyst til å se på saken.

I mange hvitsnippsaker har Økokrim valgt å hente den mistenkte hjemme med uniformert politi mens barna ser at far eller mor blir arrestert, kastet på glattcelle, hengt ut i media, sagt opp på jobben og forlatt av familie og venner. Selvmordstanker dukker opp. Denne straffen kan være langt verre enn det å tilbringe noen måneder eller år på Bastøy.

Økokrim er dessverre i ferd med å bli en domstol der mistenkte har få muligheter til å forsvare seg. En av årsakene er at Økokrim styres av jurister og ikke av etterforskere.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Arbeidsliv

Er særal­ders­grenser utgått på dato?

Det hevdes fra enkelte hold at særaldersgrenser er en utdatert ordning som bør avskaffes. Dette er en alvorlig misforståelse. Særaldersgrenser ble innført for å beskytte både arbeidstakere og samfunnet – og dette behovet er fortsatt høyst reelt. Solberg-regjeringen fjernet plikten til å fratre ved særaldersgrense. Dette var ikke en nøytral justering, men et første skritt mot å fjerne ordningen i sin helhet. LO, UNIO og YS har i sitt høringssvar vært tydelige: Å fjerne fratredelsesplikten er i praksis å fjerne særaldersgrensene. I Hurdalsplattformen lovet regjeringen å gjeninnføre fratredelsesplikten og vurdere hvilke yrkesgrupper som fortsatt skal omfattes av særaldersgrenser. Dette har vi fortsatt ikke sett resultater av. Stortinget vedtok i vår å heve særaldersgrensene.

Hanne Slettvold
Frp

Bur knivstik­kerne inn!

Vegard Bye og Olle Törnquist har 18. august et innlegg i Klassekampen mot Frp og Sylvi Listhaugs svenske tilstander. Politisk sett vil jeg tro at jeg i utgangspunktet ikke står så forferdelig langt fra Vegard Bye, men selv om jeg ikke er en Frp-velger, så er jeg langt på vei enig i deres syn på hvordan man bør behandle dem som åpenbart har et kriminelt sinnelag og klare kriminelle tilbøyelig­heter. Å komme draende med trangboddhet og inntektskløfter for å forklare hvorfor noen stikker andre med kniv eller setter fyr på busser fulle av folk, er etter mitt syn å juge med sosiologi. Det har ingen ting med vitenskap å gjøre når man drar ut av løse luften påståtte sammenhenger som i beste fall er høyst tvilsomme, og som i verste fall tar sikte på å lure folk. For ikke å snakke om at det er på tide at vi ser forbrytelser fra ofrenes side. Innsender-duoen går i utgåtte spor når de tviholder på et utøver­fokus. Vi kan ikke fortsette med å forstå forbrytere i hjel, særlig ikke når de gang på gang faller tilbake til sitt normale modus operandi og rammer nye ofre! Jeg er som Vegard Bye en gammel bistandsarbeider og er som ham skeptisk til Trump-liknende tiltak rettet mot bistand til den tredje verden. Selv om jeg med hånden på hjertet har sett nok av bistandsprosjekter som har mistet både retning og mening. I slike tilfeller stiller jeg meg gjerne først i køen for å avslutte videre norsk bistand. I motsetning til Vegard Bye har jeg ingen peiling på Frps bistandspolitikk, men jeg antar at partiet, som de øvrige partiene, bygger sin politikk på kunnskapene til medlemmer med grundige kunnskaper på feltet. Bistandspolitikk er tross alt en faktabasert virksomhet, selv om den også har sterke politiske overtoner. Jeg vil derfor tro at bistandspolitikken til en Frp-styrt regjering i sterk grad vil bli farget av Frp-politikk.

Sven Even Froyn
Forsvarspolitikk

SV støttar ikkje fem­­prosentmålet i Nato

Arne Overrein spør 5. august om SV støttar målet i Nato om at medlemslanda skal bruka fem prosent av BNP til forsvarsformål. Nei, me gjer ikkje det. SV har ikkje støtta tidlegare prosentmål heller og meiner at slike målsettingar er svært dårleg eigna til å måla den reelle forsvarsevna. SV meiner me må styrka den nasjonale forsvarsevna. Det inneber å bruka meir pengar. Men viktigare enn kor mange milliardar me brukar, er kva dei blir brukt til.

Ingrid Fiskaa