Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

SV er et vekstparti

SV-medlemmene Anders Ekeland og Hallvard Birkeland har rett i at alle partier, også venstresidas, er grunnleggende tilhengere av vekst, bare den er grønn (Klassekampen 25. august). Derfor er venstresida en del av problemet, ikke løsningen når det gjelder klimakrisa. Det har vist seg umulig å få SV i tale om vekstproblematikken, selv om Ekeland og Birkeland er hederlige unntak. Hvorfor vil ikke SV snakke om at fortsatt vekst er en umulighet hvis kloden skal overleve?

Svaret er enkelt, men dessverre også kynisk. Politikere er avhengig av velgere som støtter deres synspunkter, og de fleste politikere vet at kritikk ved vekst og forbruk vil føre til frafall av velgere, i hvert fall i første omgang. Det skyldes at veksten er avhengighetsskapende; hvem vil godta at en stopp i veksten og forbruket vil frata oss de godene som veksten har skapt for det store flertallet i det globale nord og et mindretall i det globale sør?

Selvsagt er vekstdogmet knyttet til det hegemoniske systemet, kapitalismen. Men også ulike former for sosialisme, enn si marxisme, er sterkt knyttet opp til vekst og forbruk. Med andre ord finnes det ikke en -isme som adresserer den dypt problematiske vekstproblematikken på en adekvat måte. Ekeland og Birkeland nevner økososialismen, men er ikke også den knyttet opp mot vekst? Motvekstbevegelsen nevner ikke Ekeland og Birkeland med et ord. Natur- og klimakrisa kan ikke først og fremst løses ved teknologiske framskritt, men gjennom en fundamental endring av hvordan økonomien organiseres.

Ifølge motvekstbeveglsen betyr det en økonomi som ikke er avhengig av å vokse, men en økonomi som fokuserer på økonomisk likhet og rettferdighet. Det trengs et omfattende internasjonalt arbeid på tvers av faglige grenser som arbeider ut alternative økonomiske modeller, et arbeid som burde vært påbegynt for lenge siden.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Russland

«Putin-hvisker»?

Siden krigen i Ukraina begynte i februar 2022, har Europa aldri forsøkt å forhandle med Russland. Snarere tvert imot. Nå er imidlertid faren blitt overhengende for en eskalering av krigen utenfor Ukrainas grenser. Det betyr at amerikanske etterretningsinstallasjoner i Norge kan bli et mål for russiske raketter. Situasjonen er altså blitt ytterst alvorlig. Derfor har enkelte EU-ledere i det siste begynt å antyde at man må snakke med Russland. Men hvem skal lede en europeisk delegasjon? Det må jo nødvendigvis være en som russerne vil godta.

Nato-øvelse

Rødt flagg

Fra 8. til 19. juni får Ørland flystasjon besøk av kampfly fra fire andre Nato-land for å delta i øvelsen Ramstein Flag 2026. Ifølge Forsvaret er dette Natos største flyøvelse, der 19 land, 15 militære baser og mer enn 150 fly skal delta. Øvelsen vil i hovedsak foregå i Skandinavia og Finland, samt i Spania. Det er planlagt rundt 150 flygninger hver dag.

Iran

En moralsk sjekkliste

For mange iranere i Norge er ikke det islamske regimets symboler politisk pynt. De er påminnelser om fengsler, henrettelser, overvåking og flukt. Ikke bare i fortid – Narges Mohammadi og mange andre betaler fortsatt prisen. Amnesty rekord­økningen i henrettelser i Iran i 2025. 1. mai fikk et nystartet politisk parti delta i toget med støtte til regimets propaganda, noe regimekritiske demonstranter reagerte på. Arbeidernes dag skal handle om verdighet, frihet, solidaritet og kamp mot undertrykkelse, men ble gjort til et makabert sirkus.