Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

SV er et vekstparti

SV-medlemmene Anders Ekeland og Hallvard Birkeland har rett i at alle partier, også venstresidas, er grunnleggende tilhengere av vekst, bare den er grønn (Klassekampen 25. august). Derfor er venstresida en del av problemet, ikke løsningen når det gjelder klimakrisa. Det har vist seg umulig å få SV i tale om vekstproblematikken, selv om Ekeland og Birkeland er hederlige unntak. Hvorfor vil ikke SV snakke om at fortsatt vekst er en umulighet hvis kloden skal overleve?

Svaret er enkelt, men dessverre også kynisk. Politikere er avhengig av velgere som støtter deres synspunkter, og de fleste politikere vet at kritikk ved vekst og forbruk vil føre til frafall av velgere, i hvert fall i første omgang. Det skyldes at veksten er avhengighetsskapende; hvem vil godta at en stopp i veksten og forbruket vil frata oss de godene som veksten har skapt for det store flertallet i det globale nord og et mindretall i det globale sør?

Selvsagt er vekstdogmet knyttet til det hegemoniske systemet, kapitalismen. Men også ulike former for sosialisme, enn si marxisme, er sterkt knyttet opp til vekst og forbruk. Med andre ord finnes det ikke en -isme som adresserer den dypt problematiske vekstproblematikken på en adekvat måte. Ekeland og Birkeland nevner økososialismen, men er ikke også den knyttet opp mot vekst? Motvekstbevegelsen nevner ikke Ekeland og Birkeland med et ord. Natur- og klimakrisa kan ikke først og fremst løses ved teknologiske framskritt, men gjennom en fundamental endring av hvordan økonomien organiseres.

Ifølge motvekstbeveglsen betyr det en økonomi som ikke er avhengig av å vokse, men en økonomi som fokuserer på økonomisk likhet og rettferdighet. Det trengs et omfattende internasjonalt arbeid på tvers av faglige grenser som arbeider ut alternative økonomiske modeller, et arbeid som burde vært påbegynt for lenge siden.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Litteratur

Hvor faen er integri­teten din, mann?

Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur er fantastisk. På grunn av dem, får alle folkebibliotek og mange skolebibliotek tilgang til mye litteratur de ikke hadde hatt råd til ellers – skjønnlitteratur og sakprosa, norske og oversatte utgivelser. Derfor er det så synd når enkelte velger å bruke kulturrådet som søppeldynge og melde på bøker hvor «Kunstig intelligens» er kreditert som både forfatter og illustratør. Boka jeg snakker om, «Iris», er ei barnebok for målgruppa 3–6 år. Er vi ikke enige om at barn fortjener bedre? Jeg understreker at boka i skrivende stund er til vurdering, ikke innkjøpt. Vi venter altså fortsatt på kulturrådets avgjørelse. Det som likevel forbauser meg mest, er at det er en forfatter som står oppnevnt som redaktør. En vaskeekte forfatter, som har gitt ut flere bøker.

Statsbudsjettet

Løftebrudd?

Regjeringen har vært en ledende aktør i møte oss i funkisbevegelsen, og satte makt bak ord og ledet inkorporeringen av funkiskonvensjonen (CRPD) i fjor. Når den samme regjeringen som har løftet vår gruppe opp – unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer, gir ut en omdiskutert og uambisiøs likestillingsstrategi én uke, og så dette tafatte statsbudsjettet uken etter, blir vi mildt sagt skuffet. Stortinget vedtok i vinter å inkorporere konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser i menneskerettsloven. Regjeringen ga dessuten nylig ut en strategi, som skulle være en likestillingsstrategi for funksjonshemmede. Der trekker de frem flere tiltak som de ønsker å fronte. Universell utforming, økt kompetanse på inkludering i kultur- og fritidsfeltet, bedre utforming av samferdsels- og kollektivtilbud, Varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) og flere hjelpemidler. AP-Regjeringen fremhevet dette som sentrale virkemidler for å forebygge barrierer og gjøre samfunnet mer tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdom.

Nobels fredspris

Nobel: Gaza er et folkemord

Den Norske Nobelkomiteen sa det ikke direkte, men det lå mellom linjene. Israel er skyldig i å begå folkemord i Gaza. I løpet av kort tid – vi snakker minutter – påpekte aviser over hele verden at Navi Pillays arbeid om Gaza var den store nyhetssaken med årets pris. Pillay selv gikk ut offentlig og sa at det var hennes arbeid med Gaza-rapporten som gjorde henne til en fredsprisvinner. FN-rapporten det er snakk om, hvor altså Pillay satt som komitéleder, konkluderte med at Israel var skyldig i fire typer handlinger i Gaza etter folkemordkonvensjonen: (i) å drepe medlemmer av gruppen (ii) å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen (iii) bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis (iv) å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen Intet mindre. Det blir ikke tydeligere enn dette. Kommisjonen konkluderte også at Israels statsminister Prime Minister Benjamin Netanyahu hadde oppildnet til folkemord. Denne anklagen forsterker den tiltalen ICC har tatt ut mot statsministeren.