Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

SV er et vekstparti

SV-medlemmene Anders Ekeland og Hallvard Birkeland har rett i at alle partier, også venstresidas, er grunnleggende tilhengere av vekst, bare den er grønn (Klassekampen 25. august). Derfor er venstresida en del av problemet, ikke løsningen når det gjelder klimakrisa. Det har vist seg umulig å få SV i tale om vekstproblematikken, selv om Ekeland og Birkeland er hederlige unntak. Hvorfor vil ikke SV snakke om at fortsatt vekst er en umulighet hvis kloden skal overleve?

Svaret er enkelt, men dessverre også kynisk. Politikere er avhengig av velgere som støtter deres synspunkter, og de fleste politikere vet at kritikk ved vekst og forbruk vil føre til frafall av velgere, i hvert fall i første omgang. Det skyldes at veksten er avhengighetsskapende; hvem vil godta at en stopp i veksten og forbruket vil frata oss de godene som veksten har skapt for det store flertallet i det globale nord og et mindretall i det globale sør?

Selvsagt er vekstdogmet knyttet til det hegemoniske systemet, kapitalismen. Men også ulike former for sosialisme, enn si marxisme, er sterkt knyttet opp til vekst og forbruk. Med andre ord finnes det ikke en -isme som adresserer den dypt problematiske vekstproblematikken på en adekvat måte. Ekeland og Birkeland nevner økososialismen, men er ikke også den knyttet opp mot vekst? Motvekstbevegelsen nevner ikke Ekeland og Birkeland med et ord. Natur- og klimakrisa kan ikke først og fremst løses ved teknologiske framskritt, men gjennom en fundamental endring av hvordan økonomien organiseres.

Ifølge motvekstbeveglsen betyr det en økonomi som ikke er avhengig av å vokse, men en økonomi som fokuserer på økonomisk likhet og rettferdighet. Det trengs et omfattende internasjonalt arbeid på tvers av faglige grenser som arbeider ut alternative økonomiske modeller, et arbeid som burde vært påbegynt for lenge siden.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Oslo

Høyres kuttreform – med Ap på laget?

Byråd Saliba Korkunc (H) hevder i Klassekampen 24. april at bydelsreformen i Oslo vil gi «kortere vei til makta» og bidra til å utjevne forskjeller. Det er en påstand som faller sammen når den møter virkeligheten. For det som faktisk foreslås, er å halvere antall bydeler og fjerne en fjerdedel av de folkevalgte. Det betyr flere innbyggere per folkevalgt, større avstander og svakere representasjon. Å kalle det mer demokrati er ikke bare misvisende – det snur virkeligheten på hodet. For folk i Groruddalen, Søndre Nordstrand og andre deler av Oslo betyr dette mindre innflytelse, ikke mer.

Kultur

La barna innta Nasjo­nal­gal­le­riet

Oslo sentrum er dominert av voksne. Det finnes nærmest ingen kulturtilbud for barn i hovedstaden, utenom kino og teater. Hvorfor ikke gjøre det tomme, sentralt beliggende Nasjonalgalleriet til et «Barnas hus» i Oslo sentrum? De fleste ville frydet seg over å løpe i de gamle trappene. Nasjonalgalleriet kan bli et eldorado for barn og unge. Det finnes heis for dem som trenger det. Barnas hus kan dessuten skape arbeidsplasser for kulturarbeidere. Jeg tipset en politiker om muligheten for seks år siden under en sammenkomst i Oslo rådhus.

Diskriminering

Hva skjer etter at man faktisk får jobben?

Det er godt dokumentert at det forekommer etnisk diskriminering ved ansettelser i det norske arbeidsmarkedet. Forskning fra de siste 15 årene viser at etniske minoriteter sjeldnere kalles inn til jobbintervju enn likt kvalifiserte majoritetssøkere. Men hva skjer etter at man faktisk får jobben? Er det fortsatt en ulempe å ha en etnisk minoritetsbakgrunn? I vår nye rapport, Etnisk ulikhet etter ansettelse, undersøker vi hva etnisk minoritetsbakgrunn betyr for arbeidstakeres karrieremuligheter og arbeidsmiljø. Det er betydelige lønnsforskjeller mellom ansatte med minoritets- og majoritetsbakgrunn i det norske arbeidsmarkedet. For eksempel tjener innvandrere fra Asia og Afrika i snitt rundt tolv prosent mindre enn øvrig befolkning, selv når man sammenligner personer med lik alder, kjønn og utdanning. Når vi sammenligner ansatte på samme arbeidsplass og i samme type jobb, er lønnsforskjellene langt mindre. Det tyder på at de overordnede lønnsforskjellene mellom innvandrere og øvrig befolkning ikke først og fremst handler om diskriminering i lønnsfastsettelsen, men om hvilke jobber de har. Ens etniske bakgrunn har derimot klar betydning for sannsynlighetene for å avansere på arbeidsplassen. Selv om det generelt er få som går over til en høyere rangert stilling fra ett år til det neste, er sannsynligheten enda lavere for innvandrere og norskfødte med bakgrunn utenfor Europa – henholdsvis 60 og 30 prosent lavere sammenlignet med ansatte med majoritetsbakgrunn, selv med lik utdanning, ansiennitet og arbeidsgiver. Vi vet ikke om forskjellene i intern mobilitet skyldes diskriminering. Det kan handle om at disse gruppene i mindre grad søker om opprykk, eller at de heller søker karriereavansement gjennom å bytte arbeidsplass enn å bli værende på samme sted.