Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

SV er et vekstparti

SV-medlemmene Anders Ekeland og Hallvard Birkeland har rett i at alle partier, også venstresidas, er grunnleggende tilhengere av vekst, bare den er grønn (Klassekampen 25. august). Derfor er venstresida en del av problemet, ikke løsningen når det gjelder klimakrisa. Det har vist seg umulig å få SV i tale om vekstproblematikken, selv om Ekeland og Birkeland er hederlige unntak. Hvorfor vil ikke SV snakke om at fortsatt vekst er en umulighet hvis kloden skal overleve?

Svaret er enkelt, men dessverre også kynisk. Politikere er avhengig av velgere som støtter deres synspunkter, og de fleste politikere vet at kritikk ved vekst og forbruk vil føre til frafall av velgere, i hvert fall i første omgang. Det skyldes at veksten er avhengighetsskapende; hvem vil godta at en stopp i veksten og forbruket vil frata oss de godene som veksten har skapt for det store flertallet i det globale nord og et mindretall i det globale sør?

Selvsagt er vekstdogmet knyttet til det hegemoniske systemet, kapitalismen. Men også ulike former for sosialisme, enn si marxisme, er sterkt knyttet opp til vekst og forbruk. Med andre ord finnes det ikke en -isme som adresserer den dypt problematiske vekstproblematikken på en adekvat måte. Ekeland og Birkeland nevner økososialismen, men er ikke også den knyttet opp mot vekst? Motvekstbevegelsen nevner ikke Ekeland og Birkeland med et ord. Natur- og klimakrisa kan ikke først og fremst løses ved teknologiske framskritt, men gjennom en fundamental endring av hvordan økonomien organiseres.

Ifølge motvekstbeveglsen betyr det en økonomi som ikke er avhengig av å vokse, men en økonomi som fokuserer på økonomisk likhet og rettferdighet. Det trengs et omfattende internasjonalt arbeid på tvers av faglige grenser som arbeider ut alternative økonomiske modeller, et arbeid som burde vært påbegynt for lenge siden.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Utdanning

Framtidens yrkesfag er ikke på skjerm

Kunnskapsdepartementet har sendt et forslag på høring som innebærer en vesentlig utvidelse av bruken av fjernundervisning på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det høres kanskje fleksibelt og moderne ut. Men bak forslaget skjuler det seg et eksperiment med elevenes framtid – med et uvanlig svakt kunnskapsgrunnlag til KD å være og nærmest fraværende konsekvensanalyse. Forslaget bygger på LOSA-prosjektet (Lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet), som har vært prøvd ut i Finnmark siden 2005. Opplæringen omfatter noe fysisk opplæring på Nordkapp videregående skole, mye fjernundervisning på hjemstedet og praksis i en godkjent lærebedrift. Erfaringene herfra brukes nå som grunnlag for å åpne for fjernundervisning i hele landet. Problemet er at departementet sender ut høringen uten å avvente evalueringen av det pågående forsøket eller den forskningsbaserte evalueringen av blant annet fjernundervisning. Det er etter min mening uforsvarlig.

Politikk

Et rødgrønt Norge inn mot 2030

Det sannsynlige er at høyresida vinner valget i 2029. Den ene sida i politikken har nesten aldri blitt sittende med regjeringsmakta i tre perioder sammenhengende. Men kan vi likevel unngå ei Listhaug-regjering om fire år? Noen vil kanskje mene at det er for tidlig å stille et slikt spørsmål med ferskt rødgrønt flertall og rein Ap-regjering. Mitt svar er: Det er nå vi må tenke lengre fram. Det er mørkeblå og svarte skyer på himmelen i store deler av verden. Ei mørkeblå regjering i 2029 kan tenkes å slå følge med den reaksjonære globale bevegelsen.

Statsbudsjettet

Ferger til besvær

Jeg kan forsikre Yngve Træland (25. oktober) om at jeg i flere år har bodd nord eller sør for Sinsenkrysset – i ei utkantbygd i Vesterålen og på ei lita øy utenfor Flekkefjord. Men om jeg har bodd i distriktene eller ei, er egentlig irrelevant. Jeg har lik rett til å uttale meg om distriktspolitikk, som du Træland har til å ytre deg om bypolitikk, slik du gjorde som svar på min ytring om gratis ferge. Kanskje er det dyrere å bevege seg rundt i en kommune ute på landet, men jeg lover deg, må du reise bil hver dag inn og ut av Oslo, koster det flesk, opp mot 200 kroner på en dag bare i bompenger. I tillegg er boliger rådyre i byen, som svinebinder penga dine i årtier. For min del betalte jeg siste avdrag på huslånet den dagen jeg ble pensjonert, og avdraget kom i tillegg til husleia. Dagens byunge har det vanskeligere.