Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

SV er et vekstparti

SV-medlemmene Anders Ekeland og Hallvard Birkeland har rett i at alle partier, også venstresidas, er grunnleggende tilhengere av vekst, bare den er grønn (Klassekampen 25. august). Derfor er venstresida en del av problemet, ikke løsningen når det gjelder klimakrisa. Det har vist seg umulig å få SV i tale om vekstproblematikken, selv om Ekeland og Birkeland er hederlige unntak. Hvorfor vil ikke SV snakke om at fortsatt vekst er en umulighet hvis kloden skal overleve?

Svaret er enkelt, men dessverre også kynisk. Politikere er avhengig av velgere som støtter deres synspunkter, og de fleste politikere vet at kritikk ved vekst og forbruk vil føre til frafall av velgere, i hvert fall i første omgang. Det skyldes at veksten er avhengighetsskapende; hvem vil godta at en stopp i veksten og forbruket vil frata oss de godene som veksten har skapt for det store flertallet i det globale nord og et mindretall i det globale sør?

Selvsagt er vekstdogmet knyttet til det hegemoniske systemet, kapitalismen. Men også ulike former for sosialisme, enn si marxisme, er sterkt knyttet opp til vekst og forbruk. Med andre ord finnes det ikke en -isme som adresserer den dypt problematiske vekstproblematikken på en adekvat måte. Ekeland og Birkeland nevner økososialismen, men er ikke også den knyttet opp mot vekst? Motvekstbevegelsen nevner ikke Ekeland og Birkeland med et ord. Natur- og klimakrisa kan ikke først og fremst løses ved teknologiske framskritt, men gjennom en fundamental endring av hvordan økonomien organiseres.

Ifølge motvekstbeveglsen betyr det en økonomi som ikke er avhengig av å vokse, men en økonomi som fokuserer på økonomisk likhet og rettferdighet. Det trengs et omfattende internasjonalt arbeid på tvers av faglige grenser som arbeider ut alternative økonomiske modeller, et arbeid som burde vært påbegynt for lenge siden.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Nobels fredspris

Nobel­ko­mi­teen på nye veier?

Kritikken i Klassekampen av tildelingen av Nobelprisen til Maria Corina Machado er etter mitt skjønn fullstendig berettiget. Tildelingen – og forsvaret av tildelingen av Nobelkomiteens leder Frydnes – bryter klart med Nobelprisens intensjon og historie. Virksomhet som innebærer ensidig og meget personlig deltagelse i en pågående konflikt er etter mitt skjønn ikke kvalifiserende for Nobels fredspris. Og i dette tilfellet er det meget tydelig at prisvinnerens engasjement er direkte tilknyttet Donald Trumps personlige støtte og ensidige engasjement til fordel for prisvinneren. At Nobelkomiteens formann velger å overse tidligere konvensjoner her er klart oppsiktsvekkende. Det finnes ingenting i dagens situasjon i Venezuela som garanterer at Machados virksomhet bidrar direkte til fred.

Fritt ord

«I samsvar med boka»

Hva foregikk i Fritt Ord i 2025? Overstående spørsmål stilte tidligere styreleder Georg Fredrik Rieber-Mohn og direktør Erik Rudeng i Fritt Ord i Klassekampen den 29 desember. I kronikken skriver de blant annet at «de oppsagte fikk straks høre i mediene at hele prosessen hadde skjedd ‘i samsvar med boka’». «I samsvar med boka» er å forstå som en bekreftelse av at de oppsagtes fagforeningstillitsmann ikke har hatt noe å anføre til styrets framgangsmåte i oppsigelsessaken. Derfor: Viktigere enn å få innsyn i diverse dokumenter er det å få avklart om de oppsagtes fagforeningstillitsmann også mener at prosessen skjedde «i samsvar med boka»?.

Multikultur

Norges uslepne diamanter

Jeg traff tilfeldigvis den indiske ambassadøren på en fest før jul. Samtalen dreide seg om musikk, og om vår felles interesse for musikk fra Østen. Vi snakket om hvordan mange østlige språk har et rikere vokabular enn for eksempel engelsk, og hvordan dette gir rom for større emosjonell dybde og flere nyanser – noe man tydelig merker i indisk musikktradisjon. Derfra gled samtalen naturlig over i språk generelt, og hvordan språk former relasjoner, makt, nyanser og forståelse mellom mennesker og nasjoner. India er i dag en raskt voksende økonomi, med en statsleder som målrettet har posisjonert landet som en global aktør. Ambassadøren fortalte at India nylig hadde hatt besøk av Putin, og understreket et sentralt poeng: India er ikke i konflikt med noen. Landets rolle i BRICS-samarbeidet, kombinert med strategisk pragmatisme, har bidratt til at India nå er blant verdens største økonomier. Norge, med sin oljerike økonomi, teknologiske kompetanse og åpne samfunnsstruktur, kunne og burde vært et geopolitisk jokerkort. Vi kunne inngått langt flere bilaterale samarbeid, forhandlet smartere og eksportert vår spisskompetanse innen skipsfart, rederivirksomhet, maritim teknologi og skipsbygging til store deler av verden.