Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

SV er et vekstparti

SV-medlemmene Anders Ekeland og Hallvard Birkeland har rett i at alle partier, også venstresidas, er grunnleggende tilhengere av vekst, bare den er grønn (Klassekampen 25. august). Derfor er venstresida en del av problemet, ikke løsningen når det gjelder klimakrisa. Det har vist seg umulig å få SV i tale om vekstproblematikken, selv om Ekeland og Birkeland er hederlige unntak. Hvorfor vil ikke SV snakke om at fortsatt vekst er en umulighet hvis kloden skal overleve?

Svaret er enkelt, men dessverre også kynisk. Politikere er avhengig av velgere som støtter deres synspunkter, og de fleste politikere vet at kritikk ved vekst og forbruk vil føre til frafall av velgere, i hvert fall i første omgang. Det skyldes at veksten er avhengighetsskapende; hvem vil godta at en stopp i veksten og forbruket vil frata oss de godene som veksten har skapt for det store flertallet i det globale nord og et mindretall i det globale sør?

Selvsagt er vekstdogmet knyttet til det hegemoniske systemet, kapitalismen. Men også ulike former for sosialisme, enn si marxisme, er sterkt knyttet opp til vekst og forbruk. Med andre ord finnes det ikke en -isme som adresserer den dypt problematiske vekstproblematikken på en adekvat måte. Ekeland og Birkeland nevner økososialismen, men er ikke også den knyttet opp mot vekst? Motvekstbevegelsen nevner ikke Ekeland og Birkeland med et ord. Natur- og klimakrisa kan ikke først og fremst løses ved teknologiske framskritt, men gjennom en fundamental endring av hvordan økonomien organiseres.

Ifølge motvekstbeveglsen betyr det en økonomi som ikke er avhengig av å vokse, men en økonomi som fokuserer på økonomisk likhet og rettferdighet. Det trengs et omfattende internasjonalt arbeid på tvers av faglige grenser som arbeider ut alternative økonomiske modeller, et arbeid som burde vært påbegynt for lenge siden.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Språk

Kate­go­ri­sering og fremmed­gjøring

Takk til Maria Tryti Vennerød for den helt nydelige teksten «Draumen om ei verd utan tvil» i Klassekampen 1. juli. Dette er tanker som verden trenger mer av nå. Hva skjer med oss når alt skal optimaliseres og kategoriseres? Vi lever i en tid der alt skal presses inn i finere inndelinger og spesialiseringer. Vi liker å tro vi gjør det for å forstå og skape mening, men kanskje denne higen etter å kategorisere, gjør oss mer fremmedgjort ovenfor det iboende menneskelige i oss? Når noe må navngis korrekt før det kan bli anerkjent, mister vi evnen til å være åpne og se det som ikke passer inn i kategorien. Vi forholder oss ikke lenger til virkeligheten og avgrenser oss.

Fotball-vm

Hysteri!

Kjære VM-hysterant, stopp opp og se deg i speilet. Idrettsglede, ja vel, men dette er nasjonalistisk hysteri. Toppidrett har alltid flere tapere enn vinnere. Vulgær kapitalisme har inntatt arenaen. Haaland tjener en million daglig. Gamle vikingsymboler trekkes fram, slik Quisling gjorde, og dagens høyreekstreme gjør. Kall meg en forræder, men jeg ønsket at Elfenbenskysten vant. De har flomkatastrofe og mer urett i hjemlandet.

Eldreomsorg

Omsorg­bolig eller sykehjem?

Omsorgsbolig eller sykehjem? Astrid Hauge Rambøl skriver om dette spørsmålet 29. juni. Jeg synes hun forenkler saken for mye. Plassen tillater bare å peke på noen få forhold. Eksempelet fra en spredtbygd kommune er ikke så typisk. De fleste i innbyggere i landet bor ikke «langt inne i en fjordarm». Det er ikke sikkert samme virkemidler nødvendigvis virker på samme måte i utkant og mer tettbygde strøk.