Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

SV er et vekstparti

SV-medlemmene Anders Ekeland og Hallvard Birkeland har rett i at alle partier, også venstresidas, er grunnleggende tilhengere av vekst, bare den er grønn (Klassekampen 25. august). Derfor er venstresida en del av problemet, ikke løsningen når det gjelder klimakrisa. Det har vist seg umulig å få SV i tale om vekstproblematikken, selv om Ekeland og Birkeland er hederlige unntak. Hvorfor vil ikke SV snakke om at fortsatt vekst er en umulighet hvis kloden skal overleve?

Svaret er enkelt, men dessverre også kynisk. Politikere er avhengig av velgere som støtter deres synspunkter, og de fleste politikere vet at kritikk ved vekst og forbruk vil føre til frafall av velgere, i hvert fall i første omgang. Det skyldes at veksten er avhengighetsskapende; hvem vil godta at en stopp i veksten og forbruket vil frata oss de godene som veksten har skapt for det store flertallet i det globale nord og et mindretall i det globale sør?

Selvsagt er vekstdogmet knyttet til det hegemoniske systemet, kapitalismen. Men også ulike former for sosialisme, enn si marxisme, er sterkt knyttet opp til vekst og forbruk. Med andre ord finnes det ikke en -isme som adresserer den dypt problematiske vekstproblematikken på en adekvat måte. Ekeland og Birkeland nevner økososialismen, men er ikke også den knyttet opp mot vekst? Motvekstbevegelsen nevner ikke Ekeland og Birkeland med et ord. Natur- og klimakrisa kan ikke først og fremst løses ved teknologiske framskritt, men gjennom en fundamental endring av hvordan økonomien organiseres.

Ifølge motvekstbeveglsen betyr det en økonomi som ikke er avhengig av å vokse, men en økonomi som fokuserer på økonomisk likhet og rettferdighet. Det trengs et omfattende internasjonalt arbeid på tvers av faglige grenser som arbeider ut alternative økonomiske modeller, et arbeid som burde vært påbegynt for lenge siden.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Statens pensjonsfond utland

Poli­ti­ka­rane sin private sparekonto

Skattekommisjonen sitt framlegg er dyster lesnad for alle som har levd eit langt liv i vanlege, tunge yrke. Framlegget om å heve aldersgrensa for skattefrådraget for pensjonistar og innføre formuesskatt på framtidig, låst pensjonsopptening er ei økonomisk tommeskrue mot arbeidsfolk. Med eit magisk pennestrøk blir lågtlønte slitarar gjorde til «millionærar på papiret», berre for at staten skal kunne flå dei for tusenvis av kroner før dei i det heile har fått utbetalt ei einaste krone. Argumentet frå Ap og Høgre er det same gamle: «Vi må sjå på heile biletet.» Men deira heilskap betyr i praksis at dei som har minst, skal betale mest. Dei krev at reinhaldarar, helsefagarbeidarar og industriarbeidarar skal stå i jobb til dei blir uføre, eller godta ein mager minstepensjon det ikkje går an å leve av. Dette er ei moralsk fallitterklæring. Kvart einaste år overfører staten milliardar av kroner frå avkastninga til Oljefondet inn i statsbudsjettet – heilt innanfor handlingsregelen. Striden står difor ikkje om vi skal puste liv i ein uansvarleg oljepengebruk som pressar opp renta.

Idrett

Pingler

Jeg ser en del på Tour de France om dagen. Sykkelrittet går over 23 dager og har to hviledager. Tour de Ski går over sju dager og har også to hviledager. Sykkelproffene starter sesongen i januar og holder på til oktober. Verdenscupkjørerne i langrenn starter sesongen i slutten av november og avslutter ultimo mars.

Demokrati

Løsningen er enga­sje­ment, ikke utesten­gelse

Frp peker nese til over 360.000 innbyggere i norske kommuner ved å ville gjøre dem til statister i eget liv, ved å nekte dem å påvirke eget samfunn og bidra til utviklingen av stedet de bor og hører hjemme. Frp snakker varmt om at integrering er viktig, som argument for å ikke ta imot flere flyktninger og innvandrere. Samtidig vil de hindre integrering ved å stoppe demokratideltakelsen i Norge og hindre utenlandske statsborgere fra å stemme ved valg. I en tid der demokratiet står under press, er vårt svar å jobbe for integrering og demokrati – ikke bygge murer mellom «dem» og «oss». Samfunnet vårt er bygd sammen av institusjoner, uformelle strukturer og folkelig oppslutning. Et sentralt stikkord for at Norge er et så godt land å bo i, er tillit: tillit til naboen og til institusjonene. Selv om mange ikke liker å betale skatt og er uenige i prioriteringene i landet, gjør de det fordi de vet at det går til viktige ting som skole, sykehjem og veier.