Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

SV er et vekstparti

SV-medlemmene Anders Ekeland og Hallvard Birkeland har rett i at alle partier, også venstresidas, er grunnleggende tilhengere av vekst, bare den er grønn (Klassekampen 25. august). Derfor er venstresida en del av problemet, ikke løsningen når det gjelder klimakrisa. Det har vist seg umulig å få SV i tale om vekstproblematikken, selv om Ekeland og Birkeland er hederlige unntak. Hvorfor vil ikke SV snakke om at fortsatt vekst er en umulighet hvis kloden skal overleve?

Svaret er enkelt, men dessverre også kynisk. Politikere er avhengig av velgere som støtter deres synspunkter, og de fleste politikere vet at kritikk ved vekst og forbruk vil føre til frafall av velgere, i hvert fall i første omgang. Det skyldes at veksten er avhengighetsskapende; hvem vil godta at en stopp i veksten og forbruket vil frata oss de godene som veksten har skapt for det store flertallet i det globale nord og et mindretall i det globale sør?

Selvsagt er vekstdogmet knyttet til det hegemoniske systemet, kapitalismen. Men også ulike former for sosialisme, enn si marxisme, er sterkt knyttet opp til vekst og forbruk. Med andre ord finnes det ikke en -isme som adresserer den dypt problematiske vekstproblematikken på en adekvat måte. Ekeland og Birkeland nevner økososialismen, men er ikke også den knyttet opp mot vekst? Motvekstbevegelsen nevner ikke Ekeland og Birkeland med et ord. Natur- og klimakrisa kan ikke først og fremst løses ved teknologiske framskritt, men gjennom en fundamental endring av hvordan økonomien organiseres.

Ifølge motvekstbeveglsen betyr det en økonomi som ikke er avhengig av å vokse, men en økonomi som fokuserer på økonomisk likhet og rettferdighet. Det trengs et omfattende internasjonalt arbeid på tvers av faglige grenser som arbeider ut alternative økonomiske modeller, et arbeid som burde vært påbegynt for lenge siden.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Vm-drakter

Professor fra naboga­laksen

Hvor høyreekstreme er egentlig draktene til det norske fotballandslaget? Skal vi tillegge religionsprofessor Jane Haug Skjoldli vekt, er det nesten ikke grenser for hvor jævlige disse draktene er i «de internasjonale kontekster VM utspiller seg i». Årsaken ligger i at den symbolikken vi finner på draktene, gjenfinnes i nazistiske og nynazistiske miljøer med deres runeaktige bokstaver. Dessuten synes hun at bortedrakten likner på fascistenes svartskjorter, og at hjemmedraktens har en korsridderliknende utforming. For ordens skyld skal jeg gi professoren rett i eksemplene hun nevner. Men hun er likevel i en annen galakse når det gjelder den virkelige symbolverdien av disse draktene! For det første er korsflagget typisk for de nordiske land og områder, og dermed uunngåelig når vi gjenskaper flagget på fotballdraktene. Fargene rødt, hvitt og blått deler vi med en rekke andre land. Personlig er jeg så høyreekstrem at jeg ikke i det hele tatt skammer meg over flagget, så får resten av verden mene hva de vil om den saken. Nazister og nynazister er glad i runer av alle typer.

Kongehuset

Klasse­kam­pen som kongelig hoffle­ve­randør?

Hjelpe og trøste, Klassekampen. Jeg kjenner ikke min gamle arbeidsplass igjen, her jeg leser Bjørgulv Braanens siste hoffkommentar (27. mars). Mette-Marit som vår tids Maria Magdalena? Dette var hoffets strategi da kronprinsessen kom inn i kongefamilien, og den funket da hun, som ung kvinne, måtte forklare seg om sin utagerende fortid. Nå er situasjonen en annen. Kronprinsessen var en godt voksen kvinne, tronarvingens hustru og mor til tre da hun begynte å sende intime e-poster til Jeffrey Epstein. Det hadde stått minst førti store artikler om sexforbryteren i norske aviser da de møttes. Aftenposten hadde blant annet et digert oppslag den 11.

Sexkjøpsloven

Et tryggere samfunn for alle

I over femten år har Norge hatt et lovverk som kriminaliserer kjøp av sex. Intensjonen var nok god: å forhindre utnytting og menneskehandel, og å redusere sårbarheten til personer som selger sex. Men erfaringene peker i en helt annen retning. Enkelte grupper i samfunnet har systematisk dårligere muligheter og blir jevnlig utsatt for forskjellsbehandling, strukturell diskriminering og stigmatisering, på grunn av hudfarge, religion, alder, funksjonshindringer, seksuell orientering, samlivsform, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Noen grupper er også mer utsatt for vold. Blant disse er personer som selger sex. Det er et stort paradoks at regelverket som ble innført med det uttalte målet å beskytte denne gruppen fra utnytting, bidrar nettopp til økt utrygghet. Personer som selger sex forteller at regelverket og håndhevingen av det gjør boligsituasjonen utrygg, banktjenester utilgjengelige og kontakten med politiet risikabel. I forbindelse med årets 8.