Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

SV er et vekstparti

SV-medlemmene Anders Ekeland og Hallvard Birkeland har rett i at alle partier, også venstresidas, er grunnleggende tilhengere av vekst, bare den er grønn (Klassekampen 25. august). Derfor er venstresida en del av problemet, ikke løsningen når det gjelder klimakrisa. Det har vist seg umulig å få SV i tale om vekstproblematikken, selv om Ekeland og Birkeland er hederlige unntak. Hvorfor vil ikke SV snakke om at fortsatt vekst er en umulighet hvis kloden skal overleve?

Svaret er enkelt, men dessverre også kynisk. Politikere er avhengig av velgere som støtter deres synspunkter, og de fleste politikere vet at kritikk ved vekst og forbruk vil føre til frafall av velgere, i hvert fall i første omgang. Det skyldes at veksten er avhengighetsskapende; hvem vil godta at en stopp i veksten og forbruket vil frata oss de godene som veksten har skapt for det store flertallet i det globale nord og et mindretall i det globale sør?

Selvsagt er vekstdogmet knyttet til det hegemoniske systemet, kapitalismen. Men også ulike former for sosialisme, enn si marxisme, er sterkt knyttet opp til vekst og forbruk. Med andre ord finnes det ikke en -isme som adresserer den dypt problematiske vekstproblematikken på en adekvat måte. Ekeland og Birkeland nevner økososialismen, men er ikke også den knyttet opp mot vekst? Motvekstbevegelsen nevner ikke Ekeland og Birkeland med et ord. Natur- og klimakrisa kan ikke først og fremst løses ved teknologiske framskritt, men gjennom en fundamental endring av hvordan økonomien organiseres.

Ifølge motvekstbeveglsen betyr det en økonomi som ikke er avhengig av å vokse, men en økonomi som fokuserer på økonomisk likhet og rettferdighet. Det trengs et omfattende internasjonalt arbeid på tvers av faglige grenser som arbeider ut alternative økonomiske modeller, et arbeid som burde vært påbegynt for lenge siden.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Gaza

Norge bør ta ­initiativ til freds­styr­ker

Befolkningen på Gazatripen er låst i en ubeskrivelig situasjon. Grove krigsforbrytelser har pågått i halvannet år. I hele juni ble folk skutt og bombet i matkøer. Ikke én gang. Ikke to ganger, men igjen og igjen. Den israelske avisen Haaretz publiserte nylig en sak der israelske soldater uttaler at de fikk ordre om å skyte på ubevæpnede palestinere i matkø.

Baneheia-saken

Andersen og retts­fø­lelsen

Tingrettens kjennelse for åtte ukers varetektsfengsling av Jan Helge Andersen etter den siste dommen i Baneheia-saken er en ren konsesjon til grumset hevnmotiv og primitiv lynsjestemning og av en type tingretten burde tatt avstand fra. Andersen ble dømt for det ene drapet i 2002 og slapp ut på prøve etter å ha sonet femten og et halvt år av dommen på nitten års fengsel. Prøveløslatelsen har hittil ikke avdekket noen rettslig relevant gjentakelsesfare. Den siste dommen for drapet på også den andre av jentene endrer ikke på dette. Varetektsfengsling skal brukes av hensyn til en effektiv etterforskning, for å hindre at mistenkte stikker av eller av frykt for gjentatt straffbar handling. Loven har imidlertid et ulykksalig tillegg i form av en unntaksregel hvoretter fengsling også kan skje uten at disse vilkårene er oppfylte dersom «det er egnet til å støte allmennhetens rettsfølelse eller skape utrygghet dersom den mistenkte er på frifot». Selv om ingen føler seg utrygge ved at Andersen er på frifot frem til soningen av den nye dommen, skal han altså kunne fengsles fordi «vi bare syns han burde»! Hva vet vel dommeren som skal ta stilling til politiets begjæring, om hva «allmennheten» mener om at Andersen i stedet får vente hjemme? Som daværende formann i advokatforeningen, Anders Ryssdal, sa i et foredrag i 2007: «Begrepets innhold er varierende, manipulerbart og upresist og kan tilsløre avgjørelser som treffes av en politisk eller juridisk elite.».

Arbeidsliv

Er drosje­bransjen bedre?

I flere artikler fra Klassekampen får vi innsikt i hverdagen til en app-sjåfør. Det at de som kjører for Bolt og Uber blir grovt utnyttet, er noe alle vi som har fulgt med siden starten på Uber i 2009 kjenner godt til. Men er den «regulære» drosjebransjen så mye bedre? I juli 2024 overleverte drosjeutvalget sin andre rapport om drosjebransjen i Norge til Samferdselsdepartementet. Utvalget ønsket blant annet en hvit økonomi, ryddige arbeidsforhold som lønn, arbeidstid, jobbsikkerhet og sikkerhet for sjåførene. I kapittel 7 kan vi lese om hva forskerne mener om drosjebransjen: «Drosjenæringen fungerer som arena for arbeid for personer som ellers ikke ville vært sysselsatt. [Uavhengig] av om man regner inn app-selskaper, [er dette] en næring som i stor grad sysselsetter nyankomne innvandrere som har utfordringer med innpass i arbeidsmarkedet.