Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

SV er et vekstparti

SV-medlemmene Anders Ekeland og Hallvard Birkeland har rett i at alle partier, også venstresidas, er grunnleggende tilhengere av vekst, bare den er grønn (Klassekampen 25. august). Derfor er venstresida en del av problemet, ikke løsningen når det gjelder klimakrisa. Det har vist seg umulig å få SV i tale om vekstproblematikken, selv om Ekeland og Birkeland er hederlige unntak. Hvorfor vil ikke SV snakke om at fortsatt vekst er en umulighet hvis kloden skal overleve?

Svaret er enkelt, men dessverre også kynisk. Politikere er avhengig av velgere som støtter deres synspunkter, og de fleste politikere vet at kritikk ved vekst og forbruk vil føre til frafall av velgere, i hvert fall i første omgang. Det skyldes at veksten er avhengighetsskapende; hvem vil godta at en stopp i veksten og forbruket vil frata oss de godene som veksten har skapt for det store flertallet i det globale nord og et mindretall i det globale sør?

Selvsagt er vekstdogmet knyttet til det hegemoniske systemet, kapitalismen. Men også ulike former for sosialisme, enn si marxisme, er sterkt knyttet opp til vekst og forbruk. Med andre ord finnes det ikke en -isme som adresserer den dypt problematiske vekstproblematikken på en adekvat måte. Ekeland og Birkeland nevner økososialismen, men er ikke også den knyttet opp mot vekst? Motvekstbevegelsen nevner ikke Ekeland og Birkeland med et ord. Natur- og klimakrisa kan ikke først og fremst løses ved teknologiske framskritt, men gjennom en fundamental endring av hvordan økonomien organiseres.

Ifølge motvekstbeveglsen betyr det en økonomi som ikke er avhengig av å vokse, men en økonomi som fokuserer på økonomisk likhet og rettferdighet. Det trengs et omfattende internasjonalt arbeid på tvers av faglige grenser som arbeider ut alternative økonomiske modeller, et arbeid som burde vært påbegynt for lenge siden.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Klimautslipp

Enda litt mer «feil­in­for­ma­sjon»

Eirik Skattum beskylder meg for «feilinformasjon» i Klassekampen 4. desember. Å måle klimautslipp er en vanskelig øvelse, av flere grunner: Det kommer an på hva slags utslipp man regner med, hvilke tidsrammer, et cetera. Om registrerte utslipp i for eksempel Kina går ned i en kort periode, kan det være fordi bygningsbransjen akkurat der har opplevd en midlertidig nedtur (med store utslag for sementproduksjonen, blant annet). Det er derfor lurt å se på dette over tid, i hvert fall år for år. Og ifølge Det internasjonale energibyrået IEA (som regnes blant av de mest etterrettelige kildene her), økte Kinas «energirelaterte CO₂-utslipp» med cirka 0,4 prosent i det siste året vi har data for, nemlig 2024. Kinas mål innebærer fremdeles en fortsatt økning i CO₂-utslipp.

Statsbudsjettet

Et til­bake­slag for norsk utenriks­po­li­tikk.

Det er fem verbale punkter i budsjettavtalen mellom Ap, Sp, Rødt, SV og MDG som omhandler Palestina. De bringer lite nytt, samt et viktig skritt i feil retning. Men takk for kampen til SV, MDG og Rødt, det er nok regjeringspartiet og Senterpartiet som er problemet, og det er der ansvaret må plasseres. Punkt 1 ber regjeringen sikre at Norges Bank gjennomgår hvordan Stortingets krav om styrket aktsomhet og raskere reaksjoner følges opp. Jeg håper det er en presisering av at Norges Bank etter Stortingets vedtak ikke lenger kan skjule seg bak Etikkrådet, men må ta ansvaret for etisk forvaltning av fondet selv. Punkt 2 sier at Israel skal ha medansvar for gjenoppbyggingen av Gaza. Det er en merkelig formulering, Israel må betale krigsskade-erstatning, men vi ønsker vel ikke at Israel skal bestemme gjenoppbyggingen av Gaza? Punkt 3 ber regjeringen ta opp Israels folkerettslige ansvar for å forhindre og straffeforfølge overgrep begått av voldelige bosettere. Norge har allerede sanksjonert noen bosettere.

Senterpartiet

Bra for oss!

Enigheten i statsbudsjettet for 2026 er bra for Norge og for rødgrønn side i norsk politikk. Selv om SpU-leder Nils Forren feiret bruddet tidligere denne uka og har lite til overs for MDG, så mener jeg samarbeidet styrker Senterpartiet. Politikk handler om å skape resultater for folk. Det betyr ikke at vi bytter side, som enkelte ønsker – det betyr at vi tar ansvar. Sps beste gjennomslag har kommet på rødgrønn side. Under tidligere regjeringer har vi fått styrket landbruket, sikret lokalsamfunn og bygget ut velferdstjenester. Så å si alle partier kan jo samarbeide med borgerlig side i enkeltsaker. Men vår grunnleggende orientering er klar: Vi står for fellesskap, fordeling og nasjonal kontroll over naturressursene.