Jeg har aldri vært flink med planter. Uten å påstå at det har vært en skam av knausgårdske dimensjoner, har det alltid plaget meg litt. Å stappe den ene inntørkede yucca-palmen etter den andre ned i restavfallet har fått meg til å lure på hva slags menneske jeg egentlig er, som er i stand til å ta en levende ting inn i huset, for deretter å la den stå i et hjørne og dø en sakte død helt av seg selv, uten at jeg merker noe som helst før det for lengst er for seint.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
