Kringla heimsinsAntikken

Blodhevn, furier og forsoning

Norgesaktuelle «Oresteia» tar oss med til en spinnvill antikk verden i endring.

Christine Amadou (Professor ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo)
ANGER: Orestes tar hevn over faren ved å drepe moren, Klytaimnestra, og blir så jaget av de skrekkinngytende ­hevngudinnene. Her malt av William-Adolphe Bouguereau (1825-1905). Foto: Wikimedia CommonsANGER: Orestes tar hevn over faren ved å drepe moren, Klytaimnestra, og blir så jaget av de skrekkinngytende ­hevngudinnene. Her malt av William-Adolphe Bouguereau (1825-1905). Foto: Wikimedia Commons

Fredag 1. september er det premiere på «Oresteia» på Det Norske Teatret. Det er ikke småtteri. Tre tragedier, et massivt korps av skuespillere, ny gjendiktning av Jon Fosse. Grufulle drap i nære relasjoner og fryktinngytende hevngudinner. Det var ikke småtteri i antikken heller.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kringla heimsins

Marianne Vedeler

I de siste tiårene har moderne arkeo­logisk forskning, natur­vi­tenskap og historisk teori full­sten­dig endret synet på viking­tiden.

Christine Amadou

Tretti nye linjer fra den greske filosofen Empedokles utgjør en aldri så liten revolusjon.

Christine Amadou

Empedokles’ bisarre utvik­lingslære vekket gjenklang hos Platon.