Kringla heimsinsAntikken

Blodhevn, furier og forsoning

Norgesaktuelle «Oresteia» tar oss med til en spinnvill antikk verden i endring.

Christine Amadou (Professor ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo)
ANGER: Orestes tar hevn over faren ved å drepe moren, Klytaimnestra, og blir så jaget av de skrekkinngytende ­hevngudinnene. Her malt av William-Adolphe Bouguereau (1825-1905). Foto: Wikimedia CommonsANGER: Orestes tar hevn over faren ved å drepe moren, Klytaimnestra, og blir så jaget av de skrekkinngytende ­hevngudinnene. Her malt av William-Adolphe Bouguereau (1825-1905). Foto: Wikimedia Commons

Fredag 1. september er det premiere på «Oresteia» på Det Norske Teatret. Det er ikke småtteri. Tre tragedier, et massivt korps av skuespillere, ny gjendiktning av Jon Fosse. Grufulle drap i nære relasjoner og fryktinngytende hevngudinner. Det var ikke småtteri i antikken heller.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kringla heimsins

Hans Jacob Orning

I middel­al­deren var en konges død ofte starten på en krangel. Hvorfor kunne de ikke ha klare arveregler slik vi har i dag?

Tarald Rasmussen

Det er 800 år siden Frans av Assisi døde, men hans radikale Kristus-­et­ter­føl­gelse har fått fornyet aktualitet.

Ulvhild A. N. Fauskanger

Kerdîrs innskrift var et vitnesbyrd om den rette tro.