Kringla heimsinsAntikken

Blodhevn, furier og forsoning

Norgesaktuelle «Oresteia» tar oss med til en spinnvill antikk verden i endring.

Christine Amadou (Professor ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk, Universitetet i Oslo)
ANGER: Orestes tar hevn over faren ved å drepe moren, Klytaimnestra, og blir så jaget av de skrekkinngytende ­hevngudinnene. Her malt av William-Adolphe Bouguereau (1825-1905). Foto: Wikimedia CommonsANGER: Orestes tar hevn over faren ved å drepe moren, Klytaimnestra, og blir så jaget av de skrekkinngytende ­hevngudinnene. Her malt av William-Adolphe Bouguereau (1825-1905). Foto: Wikimedia Commons

Fredag 1. september er det premiere på «Oresteia» på Det Norske Teatret. Det er ikke småtteri. Tre tragedier, et massivt korps av skuespillere, ny gjendiktning av Jon Fosse. Grufulle drap i nære relasjoner og fryktinngytende hevngudinner. Det var ikke småtteri i antikken heller.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kringla heimsins

Ulvhild Anastasia Namtvedt Fauskanger

Khazarene ved Volga tok et unikt valg da de skiftet religion.

Ulvhild Anastasia Namtvedt Fauskanger

Khazarene var ikke de eneste ikke-semittene som omvendte seg til jødedommen.

Tore Linné Eriksen

Etter opprøret mot East India Company i 1857 tok Storbri­tannia kontroll over India. Tjue år senere blei dronning Victoria utropt til keiserinne.