Hege Knarvik Sande har delt denne artikkelen med deg.

Hege har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattScenekunst

Hvor lenge til i limbo?

Hege Knarvik Sande (Direktør, Danse- og teatersentrum)

Siden 2017 har scenekunstfeltet ventet på en egen støtteordning for de etablerte kompaniene.

Den varslede støtteordningen for de etablerte kompaniene har som formål å skape forutsigbarhet og langsiktighet etter at basisfinansieringen ble endret i 2018, og mange etablerte scenekunstkompanier falt ut. Allerede i 2017 anmodet Stortinget om ordningen, som det siden har kommet lovnader om flere ganger. Signalene har vært at ordningen skal være klar i 2024.

Regjeringen sendte et viktig signal da støtteordningen ble inkludert i Kunstnermeldingen som et tiltak for å bedre kunstnernes kår. I Kunstnermeldingen fremmes nettopp kunstnernes arbeidsforhold som en viktig kampsak. Etter at ordningen med basisfinansiering opphørte, ser vi en enorm svekkelse og nedbygging av profesjonell kompetanse i feltet. Både administrativ kompetanse, arbeidsplasser, publikumsbygging og internasjonale nettverk har blitt svekket. Det er kritisk at denne trenden snus. Men hva kan feltet tørre å håpe på?

Feltet har fått lite informasjon om hvordan prosessen står. Per nå, kan vi kun sette vår lit til at regjeringen leverer på løftene, og at det ikke vil oppstå flere forsinkelser. Vi ønsker å understreke at å ikke støtte opp om de kunstneriske virksomhetene som skaper aktivitet og arbeidsplasser for feltet, vil innebære en ytterligere nedbygging av sektoren. Denne utviklingen må stoppes nå.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kunstig intelligens

Merk KI-over­set­telser

Nå diskuterer vi om KI bør nevnes som medoversetter av Heated Rivalry og hvordan det bør i tilfelle markeres. Og det er fantastisk! Men hva med alle de andre tekstene som oversettes? Tekniske dokumenter, kontrakter og pakningsvedlegg oversettes hele tiden og de er ikke synlig merket – ingen navn på oversetteren eller oversetterbyrået, ingen informasjon om hjelpemidlene som er brukt (for eksempel KI) eller om hvem som er ansvarlig for oversettelsen. De fleste tekster vurderes ikke som kreative tekster, men risikoen er høyere når slike tekster oversettes feil. Derfor bør det alltid være synlig merket når vi leser en oversettelse og det bør også stå hvem eller hva var involvert. Ville du stole du på et pakningsvedlegg som ble oversatt av et KI-system uten at en profesjonell oversetter har kvalitetssikret det? Sannsynligvis ikke. Men vet vi som bruker oversettelser hver dag hvordan de ble produsert? Nei. Hvis KI brukes som hjelpemiddel for oversettelse bør det blir synlig – på alle tekstene.

Jean Nitzke
Likestilling

Like­stil­ling som null­sum­spill

Jørn Ljunggren har rett i at unge menn ikke nødvendigvis er mot likestilling. I det store har vi høy oppslutning om likestilling i Norge, men nyansering må ikke bli bagatellisering. Kunnskapsgrunnlaget peker på økende spenninger: et kjønnsgap blant unge i synet på om likestilling bør videreføres, større oppslutning blant unge menn i synet på at likestillingen har kommet langt nok, og en offentlighet der algoritmestyrte plattformer eksponerer kvinner og menn for ulike narrativer om kjønn, kropp, familie og arbeid. Når verdikonservative aktører i tillegg i økende grad setter premissene for likestillingsdebatten, holder det ikke kun å vise til bred støtte til likestillingsprosjektet. Det er ikke spesielt beroligende at 36 prosent av unge menn mener likestillingspolitikken bør videreføres, mot nær 75 prosent av unge kvinner. Det vanligste svaret blant unge menn er at likestillingen har kommet langt nok, og én av fem mener den har gått for langt. Det er ikke trivielt.

Yvonne Ruyter
Kronprinsesse mette-marit

Åpent brev til Biblio­teks­for­eningens styre

Bibliotekene er det norske folks stolte kulturarv. Litteraturen skal finnes i barnehager, skoler, universiteter, samlingssteder og fengsler og være fri for alle til å bruke. Det som står i bøkene, det er forfatterens verk og ansvar. Gjennom historien har det vist seg at politisk, religiøs og moralsk dom ikke betyr så mye etter som årene går. Skjønnlitteraturen er fri. Du kan være likegyldig til den, du kan hate eller elske den som du vil. I Norge har vi vært så heldig å ha en kronprinsesse som elsker litteratur. Og hun viser det, ikke fordi hun er kronprinsesse, men for at hun er et menneske med slike interesser.

Herbjørg Wassmo