Hege Knarvik Sande har delt denne artikkelen med deg.

Hege har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattScenekunst

Hvor lenge til i limbo?

Siden 2017 har scenekunstfeltet ventet på en egen støtteordning for de etablerte kompaniene.

Den varslede støtteordningen for de etablerte kompaniene har som formål å skape forutsigbarhet og langsiktighet etter at basisfinansieringen ble endret i 2018, og mange etablerte scenekunstkompanier falt ut. Allerede i 2017 anmodet Stortinget om ordningen, som det siden har kommet lovnader om flere ganger. Signalene har vært at ordningen skal være klar i 2024.

Regjeringen sendte et viktig signal da støtteordningen ble inkludert i Kunstnermeldingen som et tiltak for å bedre kunstnernes kår. I Kunstnermeldingen fremmes nettopp kunstnernes arbeidsforhold som en viktig kampsak. Etter at ordningen med basisfinansiering opphørte, ser vi en enorm svekkelse og nedbygging av profesjonell kompetanse i feltet. Både administrativ kompetanse, arbeidsplasser, publikumsbygging og internasjonale nettverk har blitt svekket. Det er kritisk at denne trenden snus. Men hva kan feltet tørre å håpe på?

Feltet har fått lite informasjon om hvordan prosessen står. Per nå, kan vi kun sette vår lit til at regjeringen leverer på løftene, og at det ikke vil oppstå flere forsinkelser. Vi ønsker å understreke at å ikke støtte opp om de kunstneriske virksomhetene som skaper aktivitet og arbeidsplasser for feltet, vil innebære en ytterligere nedbygging av sektoren. Denne utviklingen må stoppes nå.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Matvarepriser

Hvorfor er prisen på matvarer nesten doblet?

Organisasjonen Norexit påstår i en stor annonse i lørdagens Klassekampen at de høye matvareprisene skyldes EØS-avtalen. Det er en merkelig påstand. Man trenger ikke være økonom for å forstå at mesteparten av prisstigningen skyldes svakere kronekurs. Krona var på sitt sterkeste rundt 2012. Da kostet en euro kr 7,24. Høsten 2017 var den rundt kr 9,50. I år har en euro kostet cirka kr 11,00. Over 50 prosent av norske matvarer i butikkene er importert og må betales hovedsakelig med euro. I tillegg er innenlandsk matproduksjon avhengig av importerte varer som gjødsel, maskiner, drivstoff og så videre. Alt dette må betales med en synkende krone. Når importerte matvarer som kaffe, korn og fisk også stiger mer enn forventet, kommer matprisene i norske butikker opp i nesten dobbel pris i løpet av siste 10–15 år. Kan ikke se at EØS-avtalen er årsaken til dette.

Kjekling

«En merke­lappenes mester»

Sigurd Allern takker i Klassekampen 17. september for min bursdagshilsen til hans 80-årsdag (Klassekampen, 5. september). Eks-redaktøren kaller meg for anledningen «Klassekampens hushistoriker». Som overskrift på sitt offentlige takkekort har Allern satt «En merkelappenes mester», som varierer en karakteristikk Jon Elster ga meg i en av våre polemikker. Jeg repliserer Allern, som jeg gjorde Elster den gang: «På seg selv kjenner man andre».

Tyskland

Koseprat med Stasi-Wolfgang

Klassekampen bringer 16. september et intervju med Wolfgang Schmidt, tidligere oberstløytnant i Ministerium für Statssicherheit (gjerne kalt Stasi) i staten Øst-Tyskland. Dessverre presterer journalisten å levere nærmest en koseprat med denne oberstløytnanten. Han samtaler med et menneske som brukte sin yrkeskarriere systematisk til å overvåke borgere som ville benytte fundamentale rettigheter, fremsi synspunkter som kunne gå på tvers av myndighetenes politikk. Konsekvens kunne være tap av borgerlige muligheter (utdannelse, arbeid etc.), i tusenvis av tilfeller også nedbrytende forhør og eventuelt fengsling. Men vi får høre hvor trist det var for herr Schmidt da DDR-regimet kollapset. Han hadde jo utsikt til forfremmelse til oberst! Tenk det! Etter statens sammenbrudd i 1989 har han tilsynelatende ikke angret på noe som helst av sitt arbeid. Han har derimot arbeidet iherdig mot den bakvaskelsen han og hans likesinnede er blitt utsatt for i det tyske samfunnet, kan vi lese i journalistens referat. Ja, bakvaskelse er noe Wolfgang Schmidt sannelig har god greie på, etter mer enn tretti år som trofast tjener i Stasi.