Kronikk

Når autokratiet leker demokrati

Det er dessverre lite spenning knyttet til hvem som vinner valget i Zimbabwe. Mer spennende er det hvordan det internasjonale samfunnet vil omtale det.

PÅ TROSS AV ALT: At opposisjonspartiet Citizens Coalition for Change har klart å mobilisere så bredt som de gjør er bemerkelsesverdig, skriver forfatterne. Her en valgobservatør ved et folkemøte med opposisjonsleder Nelson Chamisa. Foto: Tsvangirayi Mukwazhi, NTB/ APPÅ TROSS AV ALT: At opposisjonspartiet Citizens Coalition for Change har klart å mobilisere så bredt som de gjør er bemerkelsesverdig, skriver forfatterne. Her en valgobservatør ved et folkemøte med opposisjonsleder Nelson Chamisa. Foto: Tsvangirayi Mukwazhi, NTB/ AP

På onsdag går Zimbabwere til valglokalene. Mange vil trosse trusler, skremselspropaganda, og frykten for vold og stemme for endring, for opposisjonen. Håpet er å kaste Zanu-PF-regimet som har regjert i 43 år, lenge under Robert Mugabe, og nå ledet av hans tidligere kommandant og visepresident Emmerson Mnangagwa. Men mange velgere blir også hjemme, eller har allerede reist fra landet. Mange har mistet håpet. Om ikke håpet om endring, så håpet på at den endringen kommer gjennom valgurnen. Sist gang et valg i Zimbabwe var relativt fritt og rettferdig var mest sannsynlig i år 2000. Da var det folkeavstemning om Mugabes nye grunnlov. Og folket sa nei. Et personlig nederlag for diktatoren.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Når nærskoler i Oslo legges ned, gjør Høyre-byrådet det stikk motsatte av hva Høyre lovet velgerne sine i valgkampen.

Norge har i dag et av verdens strengeste GMO-regelverk. I dag diskuterer EU et vedtak som kan sette dette i fare.

Hvis vi skal løse lesekrisen, trenger vi gode lærebøker i alle fag. Men for mange elever og lærere er den nå blitt en luksus.