Etter endt lesning av den franske kunsthistorikeren Thomas Schlessers bok om Anna-Eva Bergman (1909–1987) er det nærliggende å oppfatte det faktum at professoren også er direktør for Hartung-Bergman-stiftelsen, som avgjørende. Jeg har nemlig sjelden vært borti en livsskildring som så til de grader tar hovedpersonens parti, og som presenterer vedkommende som så enestående når det gjelder både kunstnerisk begavelse og personlig moral.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
